Erstatning for områdevern som innebærer både rådighetsbegrensning og elementer av rådighetsoverføring

Abstract

Temaet for oppgaven er erstatning for områdevern som inneholder elementer av rådighetsoverføring. Oppgaven bygger på at eier som hovedregel må tåle rådighetsbegrensninger erstatningsfritt. I naturmangfoldloven gis bestemmelser om erstatning for verneområder der eier eller rettighetshaver har rett på erstatning for økonomisk tap når et vern medfører vanskeliggjøring av igangværende bruk. En gjennomgang av verneforskrifter viser en utvikling fra rene rådighetsbegrensninger i retning av at vernet også inneholder elementer av rådighetsoverføring i form av «tilrettelegging for friluftsliv». Oppgavens tema er erstatning for områdevern etter naturmangfoldloven § 50, med utgangspunkt i utviklingen i formålet med enkelte områdevern etter naturmangfoldloven. Oppgavens spørsmål er: Utviklingen av verneforskrifter synes å gå fra rene rådighetsbegrensninger til også å ha elementer av rådighetsoverføring med tanke på tilrettelegging for friluftsliv. Samtidig har naturmangfoldlovens erstatningsregler tatt over etter naturvernlovens regler. Hvilken virkning får disse forhold for erstatning ved områdevern etter naturmangfoldloven?

Oppgaven er løst med vanlig juridisk metode. I oppgaven undersøker jeg om det oppstår erstatningsplikt for staten ved «tilrettelegging for friluftsliv» som del av formålet med vernet, og jeg drøfter om det bør gis erstatning i slike tilfeller. I oppgaven drøftes forutsetningene om at flere restriksjoner kan kumuleres, og at erstatning etter § 50 ikke forutsetter vesentlighet. Videre drøftes spørsmålet om erstatning for rådighetsoverføring etter Grunnloven kan kumuleres med rådighetsbegrensninger som utløser erstatningsplikt etter naturmangfoldloven. Oppgaven viser at naturmangfoldloven § 50 kan tolkes til å omfatte alle bestemmelser i verneforskrifter, noe som fører til at tap som følger av rådighetsoverføring til staten må inkluderes i fastsetting av erstatning for vern. Det er ingen vesentlighetskrav for erstatning etter § 50, og flere ulemper kan kumuleres. Dermed bør selv små rådighetserverv for staten kunne utgjøre erstatningsgrunnlag. Dersom rådighetsoverføring til staten skulle falle utenfor kravene i § 50, er det mye som taler for at rådighetsoverføringene kan utløse erstatningsplikt etter alminnelige rettsgrunnsetninger. Mye tyder på at erstatning for rådighetsoverføring etter Grunnloven bør kunne kumuleres med rådighetsbegrensninger som utløser erstatning etter naturmangfoldloven § 50.

The topic of this thesis is compensation for habitat protection which contains elements of available transmission. The study is based on the rule that determine that the owner must withstand use restrictions without compensation. Norwegian law contains provosions regarding compensation for protected areas. The purpose of the study is to find out how habitat protection that contains elements of transmission in the form of «facilitated outdoor activities» is taken care of in the laws.