Analyse av punktlighetsdata i jernbanetrafikk : sammenhenger mellom avgangs- og ankomstforsinkelser for godstog

Abstract

For å sikre fremtidens godstransport på bane er det en forutsetning å tilfredsstille transportkjøpernes preferanser til kvalitet, herunder punktlighet. Dog ligger punktligheten i Norge under Jernbaneverkets målsetning på 90 prosent ved endestasjon for godstog. Antagelser og årsaksregistreringer hos aktørene i jernbanesektoren gir indikasjoner på at forsinkede avganger er en viktig faktor i forklaringen på denne kvalitetsbristen. Men årsaksregistreringene i seg selv, sammen men forhold som rutetabell og slakk, prioriteringsregler og avvikshåndtering – samt følgeforsinkelser, bidrar til å komplisere denne sammenhengen. Foreliggende oppgave undersøker avgangsforsinkelsene sin betydning for ankomstforsinkelsene. De avdekte sammenhengene har til formålet å tjene som faktagrunnlag i punktlighetsforbedring, samt indikere forventet effekt på ankomster gitt en bedring i avganger For å besvare problemstillingen er det i studien benyttet statistiske analyser anvendt på punktlighetsdata fra TIOS, samt fulgt Jernbaneverkets egenutviklede metode for punktlighetsoppfølging; PIMS-metodikken. Resultatene peker på enkelte ukedager og tidspunkter som er forbundet med flere avgangsforsinkelser og tilhørende dårligere ankomstpunktlighet. Det er også indikasjoner på en sterk positiv samvariasjon mellom avgangs- og ankomstforsinkelser. En lineær beskrivelse av denne sammenhengen syntes imidlertid å samsvare dårlig med hensyn til den praktiske betydningen av forsinkelsene. Forbedring i avganger vil likevel sørge for en direkte effekt på ankomstpunktlighet. Men påvirkningen på transportkjøpernes preferanser synes å komme fra reduksjon i forsinkelsestimer heller enn økning i punktlighet. Punktlighetsmålet blir i så måte noe overflødig i denne sammenheng og er nok bedre egnet i et produksjonssystem med mindre variasjon og større presisjon, som for eksempel for persontrafikk.

A prerequisite to ensure the future of rail freight is to satisfy transport buyers' preferences for quality, including punctuality. The punctuality for freight trains hoewer, is below the objectives of 90 percent at end station. Assumptions and cause registers by agents in the railway sector indicates that delayed departures is a major factor in the explanation of this shortfall in quality. The context is complemented by causal registrations in itself, as well as conditions such as timetable and slack, priority rules, exception handling, and follow delays. This task examines departure delays impact on arrival delays. The revealed correlations aim to serve as a factual basis in punctuality improvement, and indicate the expected effect given an improvement in departures. To test the hypothesis the study used statistical analysis applied to punctuality data from TIOS and have followed the proprietary punctuality monitoring method from Jernbaneverket: The PIMS-methodology. The results disclose that certain individual weekdays and times are associated with multiple departure delays and leading to poorer arrival punctuality. There are also indications of a strong positive correlation between the departure and arrival delays. A linear description of this relationship appeared to match poorly with regard to the practical meaning of the delays. Improvement in departures will still bring about a direct effect on arrival punctuality. But the effects on the transport buyers' preferences seem to come from a reduction in hours of delay rather than an increase in punctuality. The measure of punctuality will therefore be somewhat redundant in this context and is probably better suited to a production system with less variability and greater accuracy, such as passenger trains.