Fornyelse av Økernparken

Abstract

Økernparken besitter et hovedverk i norsk etterkrigsarkitektur tegnet av arkitektene Sverre Fehn og Geir Grung. Byggverket sto ferdig i 1955, og ble premiert med Houens diplom i 1961. Denne oppgaven utforsker forholdet mellom landskapet og arkitekturen i parken i dag, og hvilken rolle landskapet spilte i utformingen av Økern aldershjem. Med bakgrunn i bevaringsteori vil jeg i oppgaven argumentere for at landskapet var en premissgiver for form og plassering av Økern aldershjem, og for at dagens situasjon ikke er tilfredsstillende. Basert på restaureringsprinsippet «fri fornyelse» vil løsningsforslaget vise hvordan en fornyelse av parkens sosiale og historiske kvaliteter kan heve de arkitektoniske kulturverdiene i parken.

Økern park is one of the main works in Norwegian post-war architecture, designed by the architects Sverre Fehn and Geir Grung. The edifice was completed in 1955, and rewarded with the Houen diploma in 1961. This thesis explores the relationship between the landscape and architecture in the park as it stands today, as well as what role the landscape played in the design of Økern retirement home. Building on conservation theory, I will in this thesis argue that the landscape was a premise for the design and placement of Økern retirement home, and also that the current situation is not satisfactory. Based on the restoration principle “free renewal”, the suggested solution shows how renovation of the park’s social and historical qualities can raise the architectural and cultural values of the park.