Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHauge, Katrine Broch
dc.contributor.authorSyversen, Morten
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2016-08-25T11:17:52Z
dc.date.available2016-08-25T11:17:52Z
dc.date.issued2016-08-25
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2401658
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en studie av ekspropriasjonserstatningslovens § 6 angående påregnelighetsbegrepet. Formålet med studien er for å se hvordan skjønnsretten vurderer tapene til henholdsvis superbønder og vanlige bønder i erstatningsfastsettelsen etter et ekspropriasjonsvedtak. Kort sagt mener jeg med begrepet «superbonde» en bonde som driver med spesialproduksjon og har tilegnet seg stor kunnskap om denne produksjonen, samt har investert stort i gårdsbruket. Oppgaven baserer seg på avgjørelser hvor Statens Vegvesen er ekspropriant, og private grunneiere er ekspropriater. Avgjørelsene har ikke en geografisk avgrensing, men foregår i hele landet. Avgjørelsene er begrenset til å kun gjelde ekspropriasjon av dyrka mark til vegformål, da inkludert gang- og sykkelveg. Veg er noe som det alltid er behov for, om det er utbedring av veg, utbygging av ny veg eller en forstørrelse av eksisterende veg. Statens Vegvesen er et organ som bistår til dette. For å kunne gjøre de forannevnte forbedringene må det foreligge arealer det kan bygges på. Disse arealene er som regel eid av private grunneiere, og for at det kan bygges på disse arealene må det eksproprieres. Det finnes mange hjemler som gir Statens Vegvesen rett til å ekspropriere disse arealene, og dette gjøres som regel ved å inngå en minnelig avtale med grunneier. Om partene ikke klarer å inngå en minnelig avtale må det utføres ekspropriasjon av hele eller deler av eiendommen. Dette skjer i mange tilfeller, og erstatningen blir utmålt av skjønnsretten. Grunneier blir beskyttet av Grunnloven § 105, som gir grunneier krav på å full erstatning for det tapet denne personen lider. Denne studien tar for seg det man kan oppfatte som en forskjellsbehandling av superbønder og vanlige bønder i en ekspropriasjonssak som blir gjennomført av skjønnsretten. Dette er interessant da det er få bønder som driver nøyaktig likt. Oppgaven viser at i de fleste tilfeller så blir det faktisk gjort forskjell på disse to typene bønder, men at det vil variere fra skjønnsrett til skjønnsrett.nb_NO
dc.description.abstractThis thesis is a study of compensation for expropriation Act § 6 regarding foreseeable proportionality concept. The purpose of this study is to see how The court partiality super Farmers and conventional farmers in compensation determination by an expropriation decisionnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectEkspropriasjonnb_NO
dc.subjectSkjønnsrettnb_NO
dc.subjectPåregnelignb_NO
dc.subjectTilpasningpliktnb_NO
dc.subjectOppstart av egen driftnb_NO
dc.subjectDyrka marknb_NO
dc.subjectVegformålnb_NO
dc.subjectSpesialproduksjonnb_NO
dc.subjectSuperbondenb_NO
dc.titleEn studie av skjønnsrettens behandling av superbønder ved erstatningsfastsettelsennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230nb_NO
dc.source.pagenumber68nb_NO
dc.description.localcodeM-EIEnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 3.0 Norge