Originære erverv av eiendom, og formalisering av slike

Abstract

Temaet er originære erverv og kravene til registrering i den forbindelse. Formålet med oppgaven var å redegjøre for rettsforholdene i undergrunn, sjø, og luftrom, samt å undersøke mulighetene for erverv av ressurser i eiendomsrettens randsone som vindkraft, mineraler, og grunnvann. I tillegg skulle mulige formaliseringsmåter for ervervene undersøkes.

For undergrunnen skulle rettsforholdene klarlegges, og mulighetene for okkupasjon redegjøres for. I den forbindelse kom det frem at eiendomsrettens utstrekning i undergrunnen avhenger av påregnelig interesse og bruk for en vilkårlig grunneier. For å avgjøre eiendomsrettens utstrekning skal det gjøres et skjønn i hvert enkelt tilfelle, hvor slutningen av skjønnet definerer eiendomsretten. Videre ble det undersøkt hvilke muligheter som finnes for erverv av arealer, grunnvann, mineraler, og petroleum, hvor slutningen ble at det i stor grad bare kan erverves arealer og mineraler gjennom okkupasjon. Senere i oppgaven tas formaliseringsprosessen for seg, og slutningen ble at mineralressurser erverves gjennom minerallovens bestemmelser, og at en utvinningstillatelse tinglyses. For undergrunnen kan areal blant annet erverves på to måter, enten ved utvidelse av nåværende grunneiendomsrett, eller ved anleggelse av anleggseiendom. For førstnevnte vil en påregnelig utnyttelse være nok til å utvide eiendomsretten, og for sistnevnte kreves opprettelse av anleggseiendom etter matrikkellovens regler. Formaliseringsprosessen er fullført når matrikkelbrev utsendes.

For luftrommet var formålet å redegjøre for eiendomsrettens utstrekning, og konklusjonen ble at det heller ikke her er fastsatt en konkret grense. Eiendomsretten avhenger av praktisk betydning og interesse, som avgjøres ved skjønn. Videre ble det undersøkt om vindkraft var en ressurs som kunne erverves. Konklusjonen ble at det ikke vil være mulighet til å erverve eiendomsrett til vindkraft. Retten til å utnytte den følger i stedet med eiendomsretten til grunneiendommen, som gjør at det i hovedsak ikke vil være mulig å okkupere vindkraft som ressurs.

For strandsonen var formålet å redegjøre for eiendomsforholdene, og å undersøke hvilke muligheter som foreligger for erverv. Det fremkom at eiendomsgrensene mot sjøen går i marbakken, med unntak av områder hvor marbakken ikke kan identifiseres. Her går eiendomsgrensene der hvor dybden er to meter ved middels lav vannstand, eller i vannkanten i tilfellene hvor det blir brådypt ved land. Videre ble mulige erverv undersøkt, og det fremkom at erverv blant annet kan gjøres gjennom utfylling, eller gjennom okkupasjon i områder utenfor privat eiendomsrett. For utfyllingsretten blir innholdet i strandrett redegjort for, og konklusjonen ble at utfylling er et mulig ervervsgrunnlag. Det må likevel være klart at utfylling er en sterkt begrenset rett, hvor det blant annet må foreligge tillatelser fra det offentlige, samtidig som en helhetsvurdering av forholdene på stedet må vurderes. Mulighetene for utfylling anses derfor som sterkt begrensede, men formaliseres gjennom ny innmåling av grensene. For erverv i eierløs sjø er anleggseiendom en mulig formaliseringsmåte. Det fremkom at denne formaliseres med samme vilkår som på land, med noen unntak. Spesielt kan det nevnes at tiltaket må være fast forankret på stedet. Ervervet anses formalisert etter utsendt matrikkelbrev

The topic of this thesis was to research property law in what seemed like disputed zones in Norway, and to research first hand acquisition of property in these zones. The most relevant areas were in my view the underground, the airspace, and the shoreline in Norwegian seas. To do this I researched theory and verdicts about each of the subjects, and came to a conclusion about if first hand acquisition was a possibility. The conclusion was that it is possible to acquire property in the sea, underground, and minerals as a resource. Further I wanted to investigate how these acquisitions were formally acquired. The conclusion was that one possibility was to use the provisions in the Norwegian matrikkellaw, which is the law that regulates registration of real estate, and to register the acquired property in the sea and underground as anleggseiendom. Then the demands to do this were undergone. This is a volume based form of real estate unit. For the acquisition of minerals the relevant law was the Norwegian mineral law, which lets one acquire rights to gather metals.