Eiendomsforhold som premissgiver for byutvikling : en sammenligning av Ski, Asker og Lillestrøm

Abstract

Dette studiet har til hensikt å belyse betydningen av eiendomsforhold i utarbeidelsen av kommunenes planer. Hvor viktig er egentlig eiendomsforhold, og hvor aktivt benyttes disse forholdene i planprosesser? Studiet bygger på problemstillingen:

I hvilken grad er eiendomsforhold styrende for kommunenes utarbeidelse av planer?

Oslo er en av Europas raskest voksende byer og denne veksten skal fordeles utover i regionen. Byer og tettsteder i nærhet til Oslo må derfor imøtekomme veksten gjennom strategisk og god utvikling. Sentrale områder som Ski, Asker og Lillestrøm vil være viktige knutepunkt i regionen og de har alle planer om å oppfylle nasjonale og regionale målsettinger. Samtidig som kommunene skal legge til rette for utvikling, har de et ansvar for å ivareta innbyggernes interesser. Deler av disse interessene er mulig å spore i eksisterende eiendomsforhold, men om kommunene foretar arbeidet med å klarlegge disse forholdene er heller usikkert. For å finne ut av dette er det blitt utført dokumentstudie av tre ulike kommuneplaner; Ski, Asker og Skedsmo. I tillegg er det gjennomført intervjuer med arealplanleggere fra oppgavens respektive kommuner for å se om hvorvidt det er sammenheng mellom det som står skrevet i planen om eiendomsforhold, og hvordan de snakker om eiendomsforhold.

Funnene i analysen viser tydelig at eiendomsforhold ikke er av høyeste prioritet i arealplanleggernes utarbeidelse av planer, men at forholdene likevel ligger der som retningslinjer for hva slags handlinger kommunene kan foreta seg.

The thesis seeks to shed light on the importance of form of tenure in the preporation of municipal plans. The study builds on the issue:

To what extent is form of tenure governing for municipal preporation of plans?

Oslo is one of Europe's fastest growing cities and the growth will be distributed throughout the region. Towns and villages in the vicinity of Oslo must therefore accommodate growth through strategic and sound development. Key areas such as Ski, Asker and Lillestrøm will be important focal point in the region and are all planning to meet national and regional objectives. While municipalities are to facilitate development, they also have a responsibility to protect citizens' interests. Parts of these interests are possible to trace in existing form of tenure, but whether or not the local authorities are making efforts to clarify these conditions are rather uncertain. To figure this out, it has been conducted a document study of three different municipal plans; Ski, Asker and Skedsmo. In addition, interviews with spatial planners to the thesis' respective municipalities can compare whether there is a connection between what is written in the plan in regards to form of tenure, and how they talk about it.

My results clearly show that form of tenure is not of the highest priority in spatial planners' preporations of plans, but that conditions still functions as guidelines for what kinds of actions municipalities can undertake themselves.