Åsted for fortetting : stedsidentitet som motkraft til fortetting

Abstract

Bærum er en av flere kommuner i hovedstadsregionen som er utpekt til å ta en vesentlig del av den forventede befolkningsveksten de kommende årene. Dermed må kommunene legge til rette for utbygging og vekst i tråd med nasjonale retningslinjer for fortetting og kompakt byutvikling. På tross av tydelige retningslinjer er det flere eksempler over hele landet på kommuner som ikke klarer å oppfylle disse. Tema for oppgaven er motkrefter til fortetting og problemstillingen tar for seg i hvilken grad stedsidentitet kan være en motkraft til fortetting. For å svare på dette vil det belyses hvilke kvaliteter som vektlegges blant innbyggerne og hvordan dette påvirker arealplanleggingen. For å svare på problemstillingen er det gjennomført forstudium, historisk analyse, dokumentanalyse, dybdeintervju og spørreundersøkelse. Funnene er koblet mot stedsteori og teori knyttet til urban sprawl. Det er også lagt vekt på det historiske perspektivet for å forstå hvordan identitet kan ha utviklet seg over tid. Studien viser at Bærums utvikling har vært preget av et forstadsideal. Natur og landskap samt fellesskap i lokalsamfunn verdsettes som de fremste kvalitetene både i Bærum generelt og av lokalbefolkningen på Gjønnes. Motstanden til fortetting i Bærum dreier seg hovedsakelig om motvilje til å endre de fysiske forholdene og eksisterende strukturer, i følge denne studien kan motstanden være dypere forankret i menneskers sosiale identitet fordi mennesker og steder utvikler identitet i samsvar med hverandre. Hvordan man oppfatter Bærum og Gjønnes påvirker dermed hvordan man oppfatter seg selv. Det knyttes identitet til betydningen av de fysiske omgivelsene og fellesskap i lokalsamfunn. Fortettinger i Bærum oppfattes ikke i tråd med den betydningen lokalbefolkningen vektlegger og utviklingen er dermed i konflikt med forståelsen av seg selv. Det konkluderes med at stedsidentitet kan utgjøre en betydelig motkraft til fortetting. Imidlertid kan stedsidentitet fungere som en del av et større bilde og hvilken betydning man tillegger sted er individuelt og vil variere fra person til person.

Bærum is one of several municipalities in the Oslo region which is designated to take a substantial part of the expected population growth in the coming years. Thus, the municipalities must facilitate the development and growth in line with national guidelines for densification and compact development. Despite clear guidelines there are several examples across the country on municipalities that fail to meet these. The topic is counterforces to densification and the research question examines the extent to which identity of place can be a counterforce to densification. To answer this, it looks at the qualities that are emphasized among the citizens and how this affects land use planning. To answer the research question it is carried out preliminary study, historical analysis, document analysis, in-depth interviews and survey. The findings are linked to theory about the phenomenological concept of place and theory related to urban sprawl. It is also emphasized the historical perspective to understand how identity of place may have evolved over time. The study shows that Bærums development has been marked by a suburban ideal. Natural landscape and community in communities valued as the foremost qualities both in Bærum in general and at Gjønnes. Opposition to densification in Bærum concerns primarily the reluctance to change the physical conditions and existing structures, according to this study, the resistance may be deeper rooted in human social identity because people and places develops identity consistent with each other. It tied identity to the importance of the physical environment and community in local communities. Densification in Bærum perceived not in keeping with the importance locals emphasize and development is thus in conflict with the understanding of oneself. It is concluded that identity of place can constitute a significant counterforce to densification. However, local identity function as part of a larger picture and what significance they attach to place individually and will vary from person to person.