Planlegging av gatestruktur i transformasjonsområder

Abstract

Denne oppgaven handler om planlegging av gatestruktur og bebyggelsens orientering mot det offentlige rom i transformasjonsområder, det vil si områder som omdannes fra plasskrevende næring til urbane bydeler med boliger og mindre arealkrevende arbeidsplasser. Kommunen kan bruke ulike plantyper for å styre utviklingen i et transformasjonsområde, og i denne oppgaven har jeg sett på hvordan dette har blitt gjort i henholdsvis Ensjø i Oslo og Lilleby i Trondheim. Et godt styringsverktøy må for det første sørge for at plangrepet som er vedtatt er i tråd med målene for området, og for det andre ha en styringsevne som gjør at innholdet i planen blir fulgt opp i detaljplanene. I denne oppgaven har jeg derfor både studert om den planlagte gatestrukturen og bebyggelsesorienteringen legger opp til bymessig fortetting i transformasjonsområdene, og dessuten vurdert om planene fungerer godt som styringsverktøy for kommunen.

Jeg har studert to konkrete planer: Veiledende prinsipplan for det offentlige uterommet (VPOR) for Ensjø og områdereguleringsplan for Lillebyområdet. Studien viser at det i begge planene legges opp til en mer finmasket gatestruktur enn det som var i området fra før, og at det i begge områdene legges opp til mange bilfrie områder og god tilgjengelighet for fotgjengere og syklister. Det kan likevel stilles spørsmål ved om de løsningene som er valgt i stor nok grad legger opp til en bymessig fortetting. Når det gjelder bebyggelsens orientering mot det offentlige rom kunne begge planene gitt tydeligere føringer for dette for å i større grad oppnå en bymessig karakter i transformasjonsområdene.

De to styringsverktøyene har noe ulik styringsevne, men sørger på forskjellig vis for at innholdet i planen blir fulgt opp i detaljplanene. Et viktig funn i oppgaven er at når en områdereguleringsplan er utarbeidet av private aktører blir det vanskeligere for kommunen å holde styring over planens innhold. Dette svekker plantypen som et styringsverktøy for å sikre kommunens målsetninger og ønsker, noe som gjør at kommunen ikke får utnyttet styringsmulighetene som en slik områdeplan kan gi.

This paper is about planning of street structure and building-orientation towards public space in urban transformation areas. The municipality may use different types of plans to manage the development of an urban transformation area. In this thesis I have studied how this has been done in Ensjø in Oslo and Lilleby in Trondheim. A good management tool must firstly ensure that the content of the plan is in line with the objectives for the area. Secondly, the plan should be capable of ensuring that the contents of the plan will be followed up in the projects within the urban transformation area. In this paper I have therefore studied both how the planned street structure and building-orientation facilitates densification of urban character in transformation areas, and assessed whether the plans work well as management tools.

I have studied two specific plans: Veiledende prinsipplan for det offentlige uterommet (guiding principle plan for the public space) for Ensjø and områdereguleringsplan (area land-use plan) for Lilleby. The study shows that in both plans facilitates a more fine-meshed street structure than what was in the area before, and that in both areas there will be many car free areas and good access for pedestrians and cyclists. It may be questioned whether the solutions chosen to a large enough extent facilitates an urban densification. When it comes to the building-orientation towards the public space, both plans have potential to give clearer guidelines for this so that one can achieve even more urban character in the areas.

The two management tools have somewhat different management capability. However, both plans ensure that the the content of the plan will be followed up in more detailed plans in the transformation area. An important conclusion in this paper is that when an area land-use plan is drawn up by private developers it becomes more difficult for the municipality to keep control over the content of the plan. This makes this plan type weaker as a management tool to ensure the municipality’s goals.