Fortetting med kvalitet i kollektivknutepunkter : en undersøkelse av fortettingsveilederen "Fortetting med kvalitet"

Abstract

Det sterke fokuset på miljø, lokalklima og jordvern samt stor befolkningsvekst gjør at kompakt byutvikling med fortetting i den eksisterende byen sees på som den mest ønskede formen for utbygging. Fortetting skal foregå i kollektivknutepunkter for å få folk til å benytte seg av kollektivtransport fremfor å bruke bil. Fortettingen fører imidlertidig med seg en rekke utfordringer knyttet til byform. Sammenheng mellom prosjekter og de ulike delene av byen, arkitektonisk tilpasning, gateutforming og tilrettelegging for funksjonsblanding og byliv er bare noen av disse.

Veilederen «Fortetting med kvalitet» ble utarbeidet på 90- tallet på oppdrag fra Miljøverndepartementet og skulle fungere som veiledningsdokument for kommunene i deres arbeid med fortetting. Veilederen har sin styrke knyttet til grønnstruktur, lokalmiljø og fortetting i mindre tette deler av byen. I denne oppgaven har jeg vurdert veilederen og nyere både politiske og forskningsbaserte dokumenter med anbefalinger for hvor og hvordan fortetting skal foregå opp mot betingelser for den gode byen. Betingelsene for den gode byen er blanding av funksjoner, åpne fasader og tilstrekkelig befolkningstetthet som grunnlag for aktivitet og byliv. Målet var å finne ut hvorvidt en kan planlegge og gjennomføre utbygging av gode knutepunkter med utgangspunkt i veilederen og de andre dokumentene.

Dokumentanalysen av veilederen viser at den har svakheter knyttet til byens fysiske form, spesielt med tanke på byliv, funksjonsblanding og tilpasning av bygningsform i den tette byen. Også produksjonsprosessen i fortettingsprosjekter fra definering av utviklingsområder til tomteerverv, planlegging og bygging burde diskuteres i større grad. Som følge av dette valgte jeg å undersøke hvorvidt bruk av bymorfologiske analyser av den eksisterende byen kunne fungere som supplement til veilederen. Analysene er gjort for Ski knutepunkt og viser viktige sammenhenger mellom bygningsform, tomtestørrelse og funksjonsblanding både i den enkelte bygning og i bydeler. Analysene viser at sentrumsbebyggelsen i Ski er bygget på store tomter og transformasjon av eneboligområder vil således kreve en omstrukturering. Fragmentert tomtestruktur vil også skape utfordringer for tomteerverv og et alternativ kan være samarbeid mellom grunneiere om å fortette på tvers av eiendomsgrenser. Dette fører imidlertidig også med seg utfordringer.

Resultatene fra analysen i Ski viser en rekke interessante sammenhenger som gjør at bymorfologi kan være nyttig som supplement til veilederen. Analysen gir oversikt over eksisterende situasjon og kan dermed brukes som grunnlag for kommunen i deres arbeid med fortetting. Analysene må sees i sammenheng med produksjonsprosessen i fortettingsprosjekter da strategisk viktige utviklingsområder ikke nødvendigvis kan fortettes i praksis. Veilederen har altså sine mangler og bymorfologisk analyse kan være et nyttig verktøy for å dekke disse. De bymorfologiske analysene i denne oppgaven er imidlertidig gjennomført på et relativt grunnleggende nivå og videre forskning vil være nyttig.

The growing focus on the global environment, local climate and soil preservation makes compact city development with densification the preferred development strategy. Public transport- oriented development in transport nodes is important to get people to use public transport rather than cars. This type of development does however have some complication regarding urban form. These include the relationship between projects and different parts of the city, architectural expression, street design, mixed-use and urban activity. The guidance document «Densification with quality» was commissioned by the norwegian ministry of environment and compiled in the 90's. The document was made to guide the municipalities in their work with densification. The document's strengths are discussions about how to handle green structures, local climate and densification in the less dense areas of the city. In this thesis I have analysed the guidance document and other political and science- based documents to find out to which extent they can be used to plan and build the good city. The conditions for the good city includes mixed- use both in buildings and in each district, open facades on street level and a sufficient density of people to ensure activity. The goal of the analysis was to find out whether or not the guidance document and it's supplements are suitable for planning good public- transport nodes.

The document- analysis shows that the guidance document has weaknesses regarding urban form, especially when it comes to urban activity, mixed-use and adaptation of building shapes. The process from definition of strategically important development areas to site acquisition, planning and building also needs to be discussed more thorough. As a result of these weaknesses i decided to investigate whether analysis of existing structures based on urban morphology could be used as a supplement to the guidance document. The area around the train station in Ski was chosen as the object of analysis. The results of the analysis show a correlation between building shape, plot size and mixed use in both buildings and districts. The big buildings in the city centre are built on big plots which means transformation of low- density residential areas also require a costly and time- consuming transformation of plots. The plot structure in these areas makes site acquisition difficult and cooperation between landowners could be required in order to successfully densify these districts. Cooperation could however be difficult to carry out. The results of the analysis in Ski shows correlations that makes urban morpholgy a useful supplement to the guidance document. The analysis makes it possible to get an overview of existing structures and this is useful as a basis for the municipalities' work with densification. The results of the analysis must be discussed in conjunction with the production process in densification projects. This is to raise awareness of the complexity of site acquisition and the fact that strategically important areas for densification can be difficult to handle. In summary the guidance document has som weaknesses and analysis based on urban morphology shows promises of being a useful tool in covering these. The urban morphology analysis in this thesis is conducted on a relatively basic level and should be viewed as a basis for further research.