Effekten av sammenslåing på kommunens internkontroll. Nye Sandefjord kommune som case

Abstract

Tema for denne oppgaven er hvordan kommunens internkontroll blir påvirket gjennom en kommunesammenslåing. Nyhetsbildet i 2016 har vært preget av kommunereformen som skal gjøre offentlig forvaltning bedre rustet for fremtiden. Små kommuner skal slå seg sammen til større enheter for å utnytte ressursene bedre. Samtidig er det stadig nyheter om korrupsjon og mislighold i de store kommunene. På grunn av kommunens kompleksitet, der tjenesteproduksjon til innbyggerne er det primære målet, ønsker vi å undersøke følgende problemstilling: Hvilken effekt har en kommunesammenslåing på kommunens internkontroll?

Kommunens internkontroll er hjemlet i kommunelovens § 23.2, der rådmannen skal sørge for «betryggende kontroll». Det er utformet en rekke veiledninger og rammeverk som skal assistere rådmannen i dette arbeidet. Selv om mange av rammeverkene kommer fra erfaringer gjort i den private næringssektoren, er de utformet på en slik måte at de også kan passe inn i kommunens hverdag.

Vår oppgave tar for seg hvilke krav som stilles for å oppnå en tilfredsstillende internkontroll. I tillegg ønsker vi å knytte dette inn i kommunereformens kontekst. Vi har valgt å ta for oss fusjoneringen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke kommune i Vestfold fylke, da disse har vedtatt en sammenslåing med virkning fra 1. januar 2017. Caset har en induktiv tilnærming og er basert på intervjuer av nøkkelpersoner, og andre parter med direkte tilknytning til kommunens internkontroll.

Våre resultater viser at sammenslåingen på kort sikt har en negativ påvirkning på internkontrollen. Ressursene fokuseres inn mot den nye kommunen, nøkkelpersoner forsvinner, og omgjøring av arbeidsoppgaver kan skape usikkerhet. Ved å utnytte kommunenes eksisterende interesse for internkontroll, større administrasjon og økt økonomisk frihet, mener vi sammenslåingen på lengre sikt vil ha en positiv effekt på rådmannens internkontroll.