Responses to mirrors in domestic goats (Capra aegagrus hircus) : assessing mirror use to solve a problem and in self-recognition
Abstract
Mirror studies in animals have been used to test for self-recognition and instrumental use of the mirror as a tool to find an object hidden from view but visible via mirror-reflection. These abilities have been indicated in several mammalian species and a few bird species, but there are no published mirror studies of goats (Capra aegagrus hircus).
The aim of this study was to test for instrumental mirror use in goats, and to observe the
goats' reactions towards the mirror to see if they would pass a mark test. A total of 27 subjects were included in the study. Over a 4 day period, the goats were given exposures to a mirror, and each goat was used as its own control, using a window as the control for the mirror. The first 3 days served as a learning phase with 3-4 exposures each day. For the first eight exposures the goats were in pairs, and the last two they did individually, as in the final tests. The mirror was placed in different sections of the experimental setup, and a bucket with treats was placed in front of, or behind, the mirror or the window. On day 4 there were 5 mirror (M) and window (W) tests in the order MMWWM, alternating
left and right, and no treats were in the bucket. The sixth test was a Mark test, where a ribbon on a hairclip was attached to the goat's beard while the goat was occupied with eating and its head was inside the bucket. Observations were made with a covered mirror, and then with the mirror exposed, to see if the goat would attempt to remove the mark before or after. Of the 25 subjects included in the final tests of locating the bucket, no one passed all five tests, but one individual passed four tests by crossing the correct line on the first try. However, the experimental setup enabled for the second and third mirror tests to be passed by location memory, regardless of whether it was set up to the left or right, so further research should adjust the experimental setup to control for this effect. None of the 20 goats in the mark test attempted to remove the mark. The goats' interest in the mirror however, surpassed that of dogs, as they spent much time investigating by looking into the mirror, looking at each other in the mirror, or checking behind the mirror. In conclusion, the findings of this study were not able to confirm self-recognition in mirrors by goats, or the ability to use the mirror as a tool to solve a problem. Further adjustments could be made to test for instrumental mirror use in goats in future studies, by allowing more time with mirrors and problem-solving training prior to the testing phase. Speilforsøk hos dyr har blitt brukt for å teste om de kan kjenne igjen seg selv i et speilbilde, eller om de kan bruke speilet som et verktøy for å lokalisere et skjult objekt som ikke er synlig for det blotte øyet, men som kan sees i speil-refleksjonen. Disse egenskapene er blitt påvist hos flere arter av pattedyr og hos noen fuglearter, men det er ikke blitt utgitt noen studier på speilforsøk hos geiter. Målet med denne studien var å teste instrumentalt bruk av speil hos geiter, samt å observere geitenes reaksjoner til speilet for å se om de klarte testen med å fjerne merket de hadde festet i skjegget sitt. Totalt 27 geiter var inkludert i denne studien. Over en 4-dagers periode, ble geitene gitt tilgang til et speil, og hver geit ble brukt som sin egen kontroll ved bruk av et vindu som fungerte som kontroll for speilet. De første 3 dagene fungerte som en læringsfase med 3-4 sesjoner hver dag. De første åtte sesjonene var geitene i par, mens de siste to samt testene på dag 4 ble gjennomført individuelt. Speilet var plassert forskjellige steder i test-båsen med det eksperimentelle oppsettet, og en bøtte med godbiter oppi var plassert enten foran eller bak speilet eller vinduet. På dag 4 ble det gjennomført 5 speil (S) og vindu (V) tester in rekkefølgen SSVVS, både til høyre og venstre, og uten godbiter i bøtta. Den sjette testen var en 'Mark test', og en sløyfe på en liten hårklips ble festet til geitens skjegg mens den var opptatt med å spise med hodet nedi bøtta. Det ble gjort observasjoner med speilet dekket, og deretter med speilet synlig, for å se om geiten ville forsøke å fjerne sløyfa fra skjegget før eller etter den kunne se i speilbildet. Av de 25 geitene som deltok på testene den siste dagen med å lokalisere bøtta, var det ingen
som klarte alle fem testene, men én geit klarte fire tester ved å krysse den korrekte linjen på første forsøk. Det var likevel et minus ved det eksperimentelle oppsettet slik at i andre og tredje speiltest var det mulig å velge korrekt sted ut fra hukommelse om hvor bøtta var i forrige speilforsøk, uavhengig av om den var til høyre eller venstre, så videre speil-studier burde justere oppsettet for å kontrollere for denne effekten. Ingen av de 20 geitene som deltok i 'Mark test'en forsøkte å fjerne sløyfa. Geitenes interesse for speilet var derimot meget høy, og overgikk den interessen som er typisk for hunder. De brukte mye tid på å undersøke speilet ved å se i speilet, se på den andre geita i speilbildet, og gå bak speilet for å sjekke. Konklusjonen i denne studien er at det ikke kunne påvises hverken at geitene kjente igjen seg selv i speilbildet, eller at de klarte å bruke speilet som verktøy for å løse et problem. For videre studier av geiter og speil kan man gjøre justeringer for å teste instrumental bruk av speil, ved å gi geitene mer tid med speil og mer problemløsings-trening i forkant av testfasen.