Utvikling i randsonen av norske verneområder - kunnskap og perspektiver om landskapets særpreg og tålegrenser som ressurs i planlegging

Abstract

Landskapet står som grunnmuren for verdigrunnlaget i de utbygde fjellområdene i Norge, og «fjellet» er for veldig mange nordmenn identitetsskapende. Flere av disse områdene ligger i tilknytting til mange av nasjonalparkene våre, og blir ofte omtalt som randsoneområder, områder som ofte er komplekse og byr på utfordringer mellom bruk og vern. Mye av fokuset er ofte rettet på landskapet i nasjonalparkene våre, der landskapets særpreg kommer tydelig fram. Fjellområdene knyttet til nasjonalparkene våre er attraktive områder, og ønsket om å bygge seg hytte eller bedrive aktivitet i disse områdene er store. Det er derfor interessant å se på hva landskapet representerer på andre siden av vernegrensen og hva som utgjør landskapets særpreg. Gjennom tiden og i lys av Den europeiske landskapskonvensjonen er det blitt mer fokus på landskap i planlegging, og det å bevare et steds særpreg når det kommer til utvikling. Gjennom lovverk og forskrifter, og nasjonale strategier dreier det seg mye om folks opplevelse og perspektiver knyttet til landskap, rekreasjon og bruk, og viktigheten med å se på dette som en ressurs, ikke bare for å kartlegge verdier, særpreg og tålegrenser, men også for å skape en inkluderende medvirkningsprosess og tillitt mellom aktørgrupper. Mye dreier seg også om å hindre fremtidige konflikter, ikke bare mellom bruk og vern, men også mellom de ulike aktørene. Gjennom en kvalitativ undersøkelsesmetode med intervjuer og dokumentstudier knyttet til Venabygdsfjellet i Ringebu kommune som et caseområde, har jeg i denne oppgaven undersøkt hvordan aktørene på Venabygdsfjellet med sin kunnskap og perspektiver på landskap kan bidra til en utvikling som kan ivareta og styrke områdets særpreg og funksjonalitet. Jeg har også undersøkt hvordan aktørene opplever landskapets særpreg, og til slutt hvordan de opplever landskapets tålegrenser. Resultatet viser at aktørene på Venabygdsfjellet har stor stedstilhørlighet til fjellområdet sitt, og at fjellet representerer ulike funksjoner for ulike brukere. Knyttet til aktørenes ‘sense of place’ viser resultatet at aktørene både har kunnskap og stort engasjement til stedet. Aktørene er stolte av området sitt og har ingen sterke negative holdninger til økt turisme. Hytteutbygging og turistdestinasjonssatsing har satt preg på landskapet på Venabygdsfjellet, og det er delte meninger om hva landskapet egentlig tåler av utbygging. Resultatet viser at den toleransen er knyttet til grad av stedstilknytning, og er knyttet til sosiale tålegrenser om bruken i landskapet. Resultatet viser også at det er delte meninger om hensynet til villreinen knyttet til utbygging og utvikling av tilbud i fjellet. Å jobbe for at landskapsverdier og stedets særpreg opprettholdes er essensielt for en bærekraftig utvikling av Venabygdsfjellet. Dokumentstudiet og intervjuene viser at det kan være hensiktsmessig å forankre taus kunnskap om landskapet i plandokumenter i forbindelse med utviklingsprosesser i kommunal forvaltning, og at det er hensiktsmessig å inkludere aktører i kartleggingsprosesser. Fokuset til lokale og regional forvaltning har dreiet seg om hensyn til villreinen og forholder seg i stor grad til Regional plan for Rondane og Sølnkletten når det kommer til vurdering av landskapskonsekvenser. Forankring av taus kunnskap om landskapets særpreg og funksjonalitet gjennom kartlegging vil kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom aktørene og den kommunikativ planlegging. Det kan også bidra til en bedre forståelse av bruk og vern blant aktørene og brukerne av fjellet.

The landscape stands as the foundation of the values of the developed mountain areas in Norway, and the values of these areas are for very many Norwegians a bit of our identity. Several of these areas are associated with many of our national parks, and are called the ‘border zone’ areas that are often complex and offers challenges between use and conservation. Much of the focus is often directed at the landscape of the national parks, where the landscape's character and values are evident. The mountain areas related to national parks many of attractive areas, and the desires to build cottage or practice activities in these areas are significant. It is therefore interesting to see what the landscape represents on this side of the protective boundary and what constitutes the landscape. Through time and in light of the European Landscape Convention, it has been more focus on landscape planning, and preserving somewhere uniqueness when it comes to development. Through legislation and regulations, some national strategies have focus on people's experience and perspectives related to the landscape, recreation and use, and the importance of looking at this as a resource, not only for mapping values, character and tolerance limits, but also for creating an inclusive participatory process and trust between the society groups . Much is also about preventing future conflicts not only between the use and protection, but also between users. Through a qualitative research method with interviews and document studies related to Venabygdsfjellet in Ringebu municipality as a case study area, I have in this thesis examined how the users of Venabygdsfjellet with their knowledge and perspectives on the landscape can contribute to a development that can preserve and enhance the area's uniqueness and functionality. I have also examined how participants experience the landscape character, and ultimately how they perceive the landscape tolerance limits. The result shows that the users of Venabygdsfjellet have a strong ‘sense of place’, and that the mountain represents different functions for different users. Attached to participants 'sense of place' shows the result that the users have both the knowledge and commitment to their mountain area. The people are proud of their mountain area and have no significant negative attitudes towards increased tourism. Cottage building and tourist destination focus has put mark on the landscape of Venabygdsfjellet and there are differing opinions on what the landscape really tolerates of development. The result shows that the tolerance is related to the degree of place attachment, and is linked to social tolerance limits on the use of the landscape. The result also shows that there are differing opinions on the consideration of caribou related to construction and development of offers in the mountains. Working at that landscape values and site characteristics are maintained is essential for sustainable development of Venabygdsfjellet. Document study and interviews show that it may be useful to anchor the silent knowledge in the community about the landscape in planning documents in connection with the development of local government, and that it is appropriate to include users in mapping processes. The focus of local and regional government has been more about the respect to the caribou and relate largely to the Regional Plan for Rondane and Sølnkletten when it comes to evaluation of landscape impacts. Anchoring of silent knowledge of the landscape features and functionality through mapping will help to strengthen cooperation between the users and to the communicative planning. It can also contribute to a better understanding of the use and protection among the users of the mountain.