Alpin restaurering: Overlevelse og etablering av oppformerte vierplanter i en forstyrret lokalitet på Hjerkinn, Dovrefjell
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2399563Utgivelsesdato
2016-08-17Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (INA) [593]
Sammendrag
Globalt øker omfanget av naturødeleggelse gjennom menneskelig aktivitet. I dag er økologisk restaurering et viktig virkemiddel for å redusere skaden av naturinngrep. Den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold har satt som mål å restaurere 15 % av ødelagt natur innen 2020. For å oppnå 15 %-målet kreves igangsettelse av restaureringstiltak over store områder.
Denne masteroppgaven inngår som en del av Norges hittil største restaureringsprosjekt,
Hjerkinn PRO i Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell. Oppgaven undersøkte effekten av assisterte revegeteringstiltak på et militært testområde for ammunisjon (HFK-sletta) på kort sikt. For revegetering ble oppformerte stiklinger av stedlige vierarter (Salix spp.) plantet ut i lav, middels og høy tetthet. Noen av feltene ble i tillegg tilsådd med lokale sauesvingelfrø (Festuca ovina). Ett år etter utplanting og tilsåing ble det gjennomført en ruteanalyse på utvikling av vier og annen vegetasjon i 150 ruter av 0,5 x 0,5 m størrelse. Jordfuktighet ble også registrert.
En variansanalyse testet effekten av utplantingstetthet og tilsåing på vierutvikling og naturlig revegetering. Viertetthet hadde ingen signifikant effekt på kort sikt. Tilsådde ruter hadde større viervekst i middels tetthet. Artsmangfold var høyere i tilsådde fuktigere ruter, men tilsåingseffekten var mindre i middels tetthet enn i høy eller lav tetthet. Tilsåing økte total vegetasjonsdekning og feltsjikt.
HFK-sletta er fortsatt i et tidlig suksesjonsstadium. Revegetering går svært sakte og det vil ta lang tid før vegetasjonen har oppnådd en lignende tilstand, som før ødeleggelsen fant sted. Likevel er utviklingen, både av vierplanter og annen vegetasjon, positiv. Vier og tilsådd sauesvingel hadde en fasiliterende effekt på naturlig revegetering på kort sikt.
Analysen viste mye uforklart variasjon som kan skyldes den korte tiden siden restaureringsstart og lokale miljøfaktorer. Å inkludere viktige lokale miljøfaktorer som snødekke, eksponering, mikrotopografi, avstand til omkringliggende vegetasjon/kanteffekter og jordforhold i undersøkelsen kan redusere uforklart variasjon og avklare behovet for tilpasning av restaureringsmetoden underveis. On a global scale, the amount of environmental degradation due to human activities accelerates.
Today, ecological restoration is a key element to reduce the impact on nature. The international
Convention on Biological Diversity aims to restore 15 % of degraded land by 2020. To achieve
this, it is necessary to conduct large-scale restoration projects.
This master thesis is part of Norway’s largest restoration project Hjerkinn PRO, located in the
Hjerkinn firing range in the Dovre Mountain. The thesis analysed the short-term effects of
assisted revegetation treatments in the military test field HFK-sletta. For revegetation,
propagated Salix cuttings from local mother plants were planted in different densities at HFKsletta,
in low, middle and high density. In addition, some of the planting fields were seeded with
local Festuca ovina. One year after planting and seeding, the development of the Salix plants
and other vegetation recovery were investigated with a plot analysis in 150 plots of 0,5 x 0,5
m. In addition, soil moisture was registered.
An analysis of variance tested the effect of plant density and seeding on the development and
recovery of the Salix plants and natural revegetation. Salix plant density had no significant
short-term effect. Seeded plots had higher Salix growth in middle density. Biodiversity was
higher in seeded moister plots, but the effect through seeding was lower in middle density than
in high and low density. Seeding clearly increased the development of total vegetation cover
and field layer.
The HFK-sletta is still at an early succession stage. The revegetation is very slow and it will
take a long time until the area has reached the vegetation status, comparable to the vegetation
before the degradation took place. Anyway, the development of Salix plants and the recovery
of other vegetation is positive. On a short-time scale, the Salix plants and seeded Festuca ovina
had a facilitating effect on natural revegetation.
The analysis showed much unexplained variation. This can be due to the short time-period since
restoration started and other local environmental factors. To include important local
environmental factors like snow cover, exposure, micro-topography, distance to adjacent
vegetation/edge effect and soil conditions in the study, can reduce the unexplained variation
and clarify the need for adaption of the restoration methods.