En brannhistorisk undersøkelse på Varaldskogen

Abstract

Sammendrag: Stammeskiver fra stubber etter hogst og levende og døde furutrær med brannlyrer ble samlet inn fra fem innsamlingsfelt (300-400 daa) for å forklare brannhistorien på Varaldskogen (50 km2) sørøst i Norge. En 730 år lang tidsperiode og 62 ulike brannår ble datert dendrokronologisk fra 64 stammeskiver. Det ble funnet to tydelige endringer i brannregimet i perioden. (1) Fra få branner før ca. 1600, som brant seint i vekstsesongen, til en hyppigere brannfrekvens og flere branner som brant tidlig i vekstsesongen i perioden 1600-1850. (2) En reduksjon i antall branner rundt 1850 til ingen branner etter 1870 frem til i dag. Gjennomsnittlig intervall mellom brannårene er beregnet til 24 år. Andre studier i Fennoskandia har funnet det samme mønster i brannregimet, men endringene har skjedd til ulike tider. Mye tyder derfor på at økningen i brannfrekvens skyldes menneskelig antenninger med formål om å dyrke mat og forbedre utmarksbeitet. Endringen av brannregimet fra mange branner til få blir ofte knyttet til økte tømmerverdier. Til tross for et aktivt skogbruk på Varaldskogen siden tidlig 1700-tallet besto brannregimet med mange branner helt frem til slutten av 1800-tallet. Dette kan trolig forklares med områdes kulturhistorie. Mange husmenn var etterkommere av finske innvandrere. Disse hadde en jordbrukskultur som innebar å brenne svedjer. Hovedgrunnen til at brannfrekvensen forble høy var trolig at grunneiere aksepterte noe svedjebrenning for å sikre arbeidskraft på eiendommen.

Abstract: Fire-scared wood samples of Scots pine were collected from five sites of 30-40 ha to reveal the fire history at Varaldskogen (50 km3), in southeastern Norway. A 730 years period and 62 different fire-years were dated dendrochronologically from 64 wood samples. Two distinct changes in fire regime were found in the period. (1) From few fires before ca. 1600, which burned late in the growth season to an increased fire frequency more often with early seasonal fires in the period after (1600-1850). (2) A reduction in the number of fires around 1850 to no fires after 1870. Mean fire interval in single samples was 24 years. Other studies in Fennoscandia have found the same pattern in fire regime, but the changes may have happened at other times. The results indicate that the increase in fire frequency was caused by slash-and-burn cultivation and to improve the conditions for livestock grazing. The decreasing frequency of fires is often associated with increased timber values. Although active forestry was common in the 16. century at Varaldskogen the fire regime did not change until the end of the 17. century. This was possibly an agreement between the inhabitants and the landowners. Many of the inhabitants was descendants of Finnish immigrants who lived as smallholders. The Finnish descendants in the area was known to use slash-and-burn techniques in their farming culture. Despite the risk of damaging the timber, the landowners may have allowed the smallholders to continue the slash-and-burn cultivation practices to secure workers for the farm.