Krafteksport eller industriutvikling? En analyse av klimamessig og økonomisk optimal anvendelse av norsk kraftoverskudd i 2030

Abstract

Det er i denne oppgaven sett på ulike anvendelser for bruk av et fremtidig kraftoverskudd i 2030 i Norge. Forventingen om et kraftoverskudd baserer seg på resultater fra relevant litteratur.

Da avveiingen mellom hvor store reduksjoner i CO2-utslipp og hvor god lønnsomhet som kan oppnås for ulike anvendelser av elektrisitet, er problemstillingen formulert på følgene måte: «Hvilken fremtidig bruk av elektrisitet i en situasjon med høyt kraftoverskudd, vil føre til lavest mulig klimabelastning og høyest lønnsomhet i år 2030?». Det er sett på følgende anvendelser av elektrisitet: krafteksport, aluminiumproduksjon og elektrifisering av Utsirahøyden. Prisutviklingen i kvotemarkedet EU ETS påvirker både lønnsomheten og CO2-reduksjonene for disse anvendelsene og er derfor inkludert i analysen.

Det er benyttet en arkimedisk målprogrammeringsmodell for å besvare problemstillingen. Som optimaliseringskriterier i modellen er CO2-reduskjoner og lønnsomhet benyttet. Det er undersøkt to scenarioer med 25 TWh kraftoverskudd, men med ulik kvotepris. Scenario 1: 250 kr/tonn CO2. Scenario 2: 676 kr/tonn CO2. Det er gjort analyser for å finne den optimale vektingen av kriteriene som samlet gir den høyeste måloppnåelsen. Det optimale vektingen er videre brukt for å finne ut hvilke anvendelser som først prioriteres.

Resultatene fra analysen viser at den optimale vektingen av kriteriene for scenario 1 gir en fordeling på 5 TWh for krafteksport og 20 TWh for aluminiumproduksjon. Det oppnås en reduksjon i CO2-utslipp på 8,7 millioner tonn CO2 og en lønnsomhet på 2,8 milliarder kroner. Aluminiumproduksjon prioriteres høyest. I scenario 2 er fordelingen 20 TWh for krafteksport og 3,3 TWh for aluminiumproduksjon og 1,7 TWh for elektrifisering. Det oppnås en reduksjon i CO2- utslipp på 6 millioner tonn CO2 og en lønnsomhet på 3,3 milliarder kroner. Elektrifisering prioriteres høyest for denne vektingen.

Stor usikkerhet i datamaterialet og forenklinger som følger av de forutsetningene som er gjort medfører at resultatet ikke bør vektlegges for mye. De trendene som observeres er desto mer interessant. Hvilket perspektiv som legges til grunn for CO2-reduksjoner er også viktig, samt de fordelingseffektene som inntreffer for den lønnsomheten som oppnås.