Fra idé til marked : barrierer for kommersialisering av velferdsteknologi til kommunen

Abstract

Økt satsing på implementering av velferdsteknologi i offentlig norsk helsesektor blir trukket frem som et viktig arbeid i møte med fremtidens utfordringer med en aldrende befolkning og nye brukergrupper. Velferdsteknologi underbygger brukers egenmestring og selvstendighet og kan potensielt spare samfunnet for store ressurser. Økt satsing åpner også opp et nytt marked for næringslivet. Men på tross av politisk vilje for implementering av velferdsteknologi opplever mange bedrifter seg maktesløse i forhold til å komme seg inn på det offentlige markedet. Det synes derfor å foreligge ulike barrierer som forsinker innkjøp og implementering av nye løsninger. Jeg har funnet lite forskning på barrierene i dette markedet og ville derfor undersøke dette nærmere i denne oppgaven. Tema for denne oppgaven er barrierer for kommersialisering av velfersteknologi til kommunene. Herunder er oppgaven avgrenset til såkalte trygghetsskapende teknologier der kommunen er kunde. Forskningsspørsmålene som stilles er: Hvilke barrierer finnes for kommersialisering av trygghetsskapende velferdsteknologi til kommunen og hva gjøres for å overvinne disse barrierene?

Oppgaven tar utgangspunkt i seks potensielle inngangsbarrierer nevnt i Byers et al. (2011). Disse er stordriftsfordeler, kostnadsfordeler uavhengig av stordrift, produktdifferensiering, switching cost, statlige lover og reguleringer og til sist bruk av avskrekkende virkemidler. Barrierene er ikke satt opp med tanke på et spesielt marked eller industri, og oppgaven undersøker derfor relevansen av barrierene i konteksten - kommersialisering til kommunen. Det undersøkes også om det foreligger andre barrierer enn disse seks. Det er gjennomført syv kvalitative intervjuer med sentrale aktører i markedet for å belyse forskningsspørsmålene. Informantutvalget har bestått av kommunen, leverandører av trygghetsskapende løsninger, bransjeorganisasjon og et Technology Transfer Office (TTO).

Et hovedfunn er at stordriftsfordeler og kunnskapsfordeler er to svært gjeldende barrierer. Om bedriften ikke opparbeider seg dette har de en stor ulempe i markedet. Dette er hovedsakelig knyttet opp til den offentlige anskaffelsesprosessen som er meget ressurskrevende. Videre fremkommer produktdifferensiering som mindre viktig i denne konteksten. Avskrekkende virkemidler som barriere har fremkommet som ikke-gjeldende på grunn av foreløpig liten konkurranse i markedet. En ny barriere har blitt trukket frem i intervjuer. Dette er en såkalt forsiktighetskultur i kommunene som informanter mener forsinker innkjøp av nye løsninger.

Increased investment and implementation of welfare technology in the Norwegian public health sector is highlighted as an important element to meet future challenges with an aging population and new patient groups. Welfare technology supports the user's independence and ability to manage his/her own health, and has the potential to minimize the use of societal resources. Increased focus on welfare technology has opened up a new market for businesses, but despite political initiatives many enterprises experience difficulties in getting into the public market. This delays the procurement and implementation of new solutions. Little research has been done to identify the obstacles for entering this market, so this is what I chose as my topic of research. My focus areas are on technologies for increased safety and the municipality as a customer. The research questions are: What barriers exist for commercialization of technologies for increased safety to the municipality, and what is done to minimize these barriers?

Byers et al. (2011) have mentioned six potential entry barriers. These are economies of scale, cost advantages independent of scale, product differentiation, switching cost, state laws and regulations and finally the use of deterrent means. These barriers are not used to define a particular market or industry. This study will therefore examine the relevance of these barriers in the context of commercialization to the municipality. I will also examine if there are other barriers relevant to this context. The data collection is done through seven qualitative interviews with key players in the market that represent the municipality, suppliers, industry organization and a Technology Transfer Office (TTO).

A main finding is that economies of scale and knowledge benefits are very strong barriers and important elements. Companies that do not have these qualities will have a major disadvantage in the marketplace. This is mainly linked to the public procurement process that demands a lot of resources. Furthermore, product differentiation is seen as less important in this context and use of deterrent means is not seen as relevant because of little competition in the market. The culture barrier was a new barrier that emerged during the interviews. It is said that the culture in the municipalities is far from an innovative culture; which can be based upon the fact that there is a tendency to be too careful and afraid of making mistakes. This is believed to delay the purchase and implementation of new solutions.