Balansert målstyring i Forsvaret: - en vaksine, en mote og et virus

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å utforske effektene av bruken av mål- og resultatstyring i Forsvaret. Det er en induktiv kvalitativ studie av militære lederes erfaringer med målstyringsverktøyet mål-, resultat og risikostyring (MRR), som baseres på metodikk fra balansert målstyring. Oppgavens problemstilling er : ”I hvilken grad opplever militære ledere at MRR er en god måte å styre Forsvaret, og opplever lederne at metoden benyttes hensiktsmessig for å øke den operative evnen?” Oppgavens teoretiske rammeverk bygger på en pragmatisk institusjonell forståelse av organisasjoner. Denne retningen tar inn over seg at organisasjonsendringer, som innføringen av et styringsverktøy, ikke utelukkende kan forstås av instrumentelle og rasjonelle behov for å oppnå økt effektivitet. Ulike institusjonelle perspektiver som hvordan kultur og maktkonflikter påvirker utviklingen av organisasjoner bør tillegges i forklaringen.  Studiens data, som bygger på åpne intervjuer og dokumenter, viser at militære ledere opplever målstyring som en god måte å styre Forsvaret på. Styringsformen kan gi en rekke positive effekter som på sikt kan gjøre Forsvaret bedre stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Dette gir målstyring en instrumentell verdi, og at styringsformen kan omtales som en vaksine mot offentlig ineffektivitet. Hvordan Forsvaret utfører styringen i praksis oppleves å begrense disse positive effektene. Forsvaret har valgt å basere målstyring i virksomheten på balansert målstyring. Bruken av et rasjonalisert konsept, en mote, har trolig gitt Forsvaret økt legitimitet, men også ført til utfordringer. Kulturell motstand i Forsvarets organisasjonskultur har gjort implementeringen av styringsverktøyet vanskelig og tidkrevende. Balansert målstyring stammer fra privat sektor og var derfor ikke helt tilpasset Forsvarets særegenhet. Dette har også gitt dysfunksjonelle effekter av styringsverktøyet. Oversettelser har blitt gjort å begrense disse utilsiktede effektene. Denne oppgaven benytter konfliktteori, oversettelsesteori og virusteori til å belyse hvordan balansert målstyring har utviklet seg over 15 år med ulike effekter i Forsvaret. De rasjonelle instrumentelle effektene, de legitimerende effektene og mange utilsiktede effektene gjør at balansert målstyring i dag kan beskrives i Forsvaret med metaforene: En vaksine, en mote og et virus.

The purpose of this thesis is to explore the effects of the use of performance management tools in the Norwegian Armed Forces. It is an inductive qualitative study of military leaders' experiences with the performance management tool “Mål-, resultat og risikostyring (MRR)”, which is based on the methodology of Balanced Scorecard. Through the use of documents and interviews, this thesis will explore to what extent military leaders experience MRR as a suitably method to control the Armed Forces in order to increase the operational capability. The theoretical framework is based on a pragmatic institutional understanding of organizations. This theoretical understanding will take into account the fact that organizational changes, like the introduction of a management tool, not only can be understood by instrumental and rational need to achieve greater efficiency. Various institutional perspectives as how culture and power conflicts affect the development of organizations should be considered in the explanation. This thesis shows that military leaders experience the principles in management by objectives as suitably for the Armed Forces and that implementing a management accounting system could make the military better able to solve its overall mission. This gives such a system an instrumental value, and that it may be referred to as a vaccine against public inefficiency. How the military performs the management in practice is perceived to limit these positive effects. The Norwegian Armed Forces has based their management accounting system on the balanced scorecard. The use of a rationalized concept, a fashion, has probably given military increased legitimacy, but also caused challenges. Cultural resistance in organization culture has made the implementation of the management tool difficult and time consuming. Balanced Scorecard originated from the private sector and was therefore not entirely adapted to the military`s peculiarity. This have lead to several dysfunctional effects of the management tool. Translations have been made to minimize these unintended effects. This thesis uses conflict theory, translation theory and virus theory to elucidate how the balanced scorecard has evolved over 15 years with various effects in the Armed Forces. The rational instrumental effects, the legitimizing effects and unintended side effects makes, balanced scorecard today can be described in the Armed Forces with metaphors: A vaccine, a fashion and a virus.