Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGjølberg, Ole
dc.contributor.authorLien, Karianne
dc.date.accessioned2016-07-29T13:05:20Z
dc.date.available2016-07-29T13:05:20Z
dc.date.issued2016-07-29
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2397477
dc.description.abstractOppgaven tar utgangspunkt i hvorvidt norske aksjefond som markedsføres og prises som aktive fond faktisk forvaltes aktivt. Analysen begrenser seg til 36 aktive fond med innenlandske investeringer i perioden 1.1.2005‐31.12.2015. Videre har oppgaven blitt delt inn i to underperioder hvor den første underperioden (1.1.2005‐30.7.2010) inkluderer finanskrisen mens underperiode to er i større grad preget av oppgangskonjunkturer (1.7.2010‐31.12.2015). I første del inkluderes kun 26 fond da data ikke er tilgjengelig for hele perioden. Fondsresultatene viser at perioden 2005‐2010 er sterkt preget av finanskrisa, noe som har resultert i mange negative og lave SR. Perioden 2010‐2015 karakteriseres med positive SR, hvor 14 av 35 fond har signifikant lavere SR enn referanseindeksen. Prestasjonsanalysen gir ingen klar indikasjon på at aktive fond presterer bedre enn passive fond da jeg finner signifikante JA i begge kategoriene. Analysen av mulig skapindeksering målt ved tracking error, R2 og differanseavkastning viser at flere fond er blitt forvaltet svært indeksnært. Ved bruk av ESMA matrise for skapindeksering vil 2 av 26 fond I perioden 2005‐2010 anses som skapindeksfond mens 7 av 36 fond vil falle inn under denne kategorien i perioden 2010‐2015. David Schofild mener at et fond ikke nødvendigvis må avvike mye fra referanseindeksen for å prestere, men at resultater avhenger av kvaliteten på investeringsprosessen og trekker frem IR som det det beste målet på aktiv forvaltning. IR viser at flere av fondene som kategoriseres som skapindeksfond har gjort det signifikant bedre eller dårligere enn referanseindeksen og kan derfor ikke kategoriseres som skapindeksfond. Cremers & Petajisto (2014) konkluderer med at aksjefond med mindre enn 60 % aktiv andel er skapindeksfond. Ved bruk av denne tilnærmingen finner jeg at 73 % av norske fond med innenlandske investeringer faller inne under denne forvaltningsstilen. Fondene plasserer seg i stor del mellom investeringsstilene «aksjeplukker med få aksjer» og «fond som tar faktor‐risiko». Utviklingen i aktiv andel viser en klar tidstrend mot lavere andel fra 2005 til desember 2015.nb_NO
dc.description.abstractThe thesis is based on whether Norwegian Mutual Funds marketed and priced as active funds, actually are actively managed. The analysis is limited to 36 active funds with domestic investments in the period 1.1.2005‐31.12.2015. Moreover, the period has been divided into two subperiods. The first sub‐period (1.1.2005‐30.7.2010) includes the financial crisis while period two are characterized by upturns (1.1.2010‐31.12.2015). The first part includes only 26 funds due to lack of data. The results show that the period 2005‐2010 is impacted by the financial crisis, which resulted in negative and low SR. The period 2010‐2015 is characterized by positive SR, where 14 of 35 Mutual Funds has significantly lower SR compared to the benchmark. Performance analysis gives no clear indication whether active managed funds perform better than passive funds, when I find significant JA in both categories. The analysis of possible “closet indexers” measured by Tracking Error, R2 and excess return shows that multiple funds has been managed extremely close to their benchmark. Using ESMA metrics for potential closet indexing, 2 of 26 funds in the period 2005‐2010 are “closet indexers” while 6 of 36 funds falls into this category in 2010‐2015. David Schofild states that a fund does not necessarily have to differ from the benchmark to create alpha but the results depends on the quality of the investment process and points out IR as the best measure of active management. IR shows that more of the funds that are categorized as “closet index funds” have ousted the benchmark and cannot be classified as “closet indexers”. Cremers & Petajisto (2014) concludes that funds with less than 60 % Active Share are “closet indexers”. Using this approach, I find that 73 % of the Norwegian funds with domestic investment falls within this management style. A large part of the investments are between “concentrated stock picks” and “factor bets”. Developments in the Active Share show a clear trend toward lower share from 2005‐2015.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.titleAktiv forvaltning eller skapindeksering? : en analyse av 36 norske aksjefond 2005-2015nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Economics: 212nb_NO
dc.source.pagenumber66nb_NO
dc.description.localcodeM-ØAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 3.0 Norge