Prey choice, prey deliveries and prey handling in a generalist predator : video monitoring at a nest of the eagle owl (Bubo bubo)

Abstract

To record prey delivery and handling, and nest of the eagle owl (Bubo bubo), a breeding pair was video monitored during 6 June – 25 July in Meland municipality in Hordaland County, Norway. A total of 49 prey items were recorded delivered. Of those, mammals amounted 53%, birds 36%, og amphibians 2% by frequency, while 8% were not possible to identify to any taxa. Hedgehogs (Erinaceus europaeus) were the most frequent prey delivered, both by frequency (39) and by biomass (68%), indicating that the pair had specialized in hunting hedgehogs. Tufted duck (Aythya fuligula) was the most numerous avian species, with 3 deliveries, while brown rat (Rattus norvegicus) was delivered twice. All prey items were delivered within 10 hours from solar midnight, defined as the darkest point throughout the night, and the majority within 3 hours from solar midnight. This strengthens the perception of the eagle owl as a nocturnal predator. Hedgehogs were to a greater extent than other prey delivered during dusk and dawn, whereas birds and rodents were delivered mainly at night. The probability that a delivered prey item was a hedgehog decreased as precipitation increased. The probability that a delivered prey item was a bird increased as nestling age increased. The probability that a delivered prey item was a duck increased as deviation from solar midnight increased. The probability that the eagle owl delivered an item of the same prey type as the previous one delivered increased with increasing deviation from solar midnight. The probability that the eagle owl delivered an item of the same species as the previous one delivered decreased as the time since previous delivery increased. Birds were the only prey that was decapitated prior to delivery, and 73% of avian prey was delivered decapitated. The probability of a bird being decapitated prior to delivery increased as its body mass increased. The probability that the nestlings fed unassisted increased as their age increased, and decreased as prey mass increased. As more traditional diet analyses based on pellets and prey remains has proved to be biased, video monitoring proves to be a useful tool when mapping diet and breeding biology in raptors. This in turn can be implemented in the preserving of birds of prey, because identification of their food sources is essential from conservation considerations. However, only two eagle owl nests has previously been video monitored for this purpose, thus a currently small basis of data makes conclusions daring for now.

For å undersøke byttedyrsseleksjon og byttedyrshåndtering ble et hekkende par hubro (Bubo bubo) videofilmet 6 juni – 25 juli i Meland kommune i Hordaland. Totalt ble det levert 49 byttedyr på reiret. Av disse utgjorde pattedyr 53%, fugl 36%, og amfibier 2%. 8.2% av leverte byttedyr lot seg ikke identifisere til noe taksonomisk nivå. Piggsvin (Erinaceus europaeus) var det hyppigst leverte byttedyret både av frekvens (39%) og i biomasse (68%). Uten sammeligning var piggsvinet det viktigste pattedyret, og det er naturlig å anta at paret hadde spesialisert seg i jakt på piggsvin. Toppand (Aythya fuligula), levert 3 ganger var den mest hyppige arten av fugl levert på reiret, mens brunrotte (Rattus norvegicus) ble levert 2 ganger. Alle byttedyr ble levert innen et tidsom på 10 timer fra solar midnatt, definert som døgnets mørkeste tidspunkt, majoriteten av disse innen 3 timer. Dette styrker oppfatningen av hubro som et nattaktivt rovdyr. Piggsvin ble i større grad enn andre byttedyr levert i skumringen, mens fugl og gnagere i hovedsak ble levert om natten. Sannsynligheten for at et levert byttedyr var et pinnsvin minket med økende nedbør. Sannsynligheten for at et levert byttedyr var en fugl steg ettersom ungenes alder økte. Sannsynligheten for at et levert byttedyr var en and økte med økt avstand fra solar midnatt. Videre økte sannsynligheten for at et levert byttedyr var av samme dyreklasse som forrige leverte bytte med økt avstand fra solar midnatt, mens sannsynligheten for at samme art ble levert minket ettersom tiden siden forrige levering økte. Fugler var den eneste dyreklassen som var dekapitert før levering, og 73% av leverte fugler var dekapitert. Sannsynligheten for at en fugl var dekapitert før levering økte ettersom vekten hos fuglen økte. Sannsynligheten for at ungene spiste uassistert av byttedyrene økte ettersom de ble eldre men minket ettesom størrelsen på byttedyret økte. Mer tradisjonelle diettanalyser, f.eks gulpebolleanalyser, har vist seg å kunne være feilaktig og er høyst avhengig av kvaliteten hos observatører. Derimot har videoovervåkning vist seg som et godt verktøy for nøye kartlegging av rovfuglers diett og atferd. I sin tur kan dette implimenteres i forvaltningen av artene, ettersom identifisering av fuglenes byttedyr er essensielt i bevaringshensyn. For hubro er dette gjort bare to ganger tidligere, og følgelig bør resultatene foreløbig behandles med forsiktighet.