Additiv genetisk varians i middeltall og plastisitet for lammetall hos norsk spælsau

Abstract

Det har over flere år vært et ønske blant bøndene om å unngå store kull over 3 lam pr sau. Denne undersøkelsen har prøvd å imøtegå dette behovet ved å prøve kvantitativt bestemme i hvor stor grad variasjon i lammetall hos spælsau skyldes en plastisk respons og dermed er genetisk bestemt. Det ble brukt en bayesian metode med MCMC tilnærming på et datasett bestående av 16 300 ettårige søyer av norsk spæl. Søyene var fordelt på 93 ulike produsenter og data stammet fra perioden 1995-2015. Det ble funnet en korrelasjon mellom middeltall og plastisitet på -1 og en plastisk respons på 1,89 lam, mens variansen for middeltallet kun var 0,21 lam. Variasjonen for plastisk respons er høyere enn den fenotypiske variansen og viser derfor tydelig at noe ikke kan forklares i modellen. Den mest sannsynlige årsaken basert på tidligere studier er en manglende normalfordeling av data. Denne undersøkelsen understrekker behovet som er tilstede for mer forskning som kan utvikle en bedre modell som greier å behandle diskre variabler. Til slutt er det foreslått hvilke data som kan være aktuelle ved et videre arbeid med plastisk varians. Dette innebefatter enten andre egenskaper som f.eks. fødselsvekt eller metoder som kan skape større varians for lammetall.

It has for several years been a desire among the farmers to avoid large litters above 3 lambs per sheep. This study has tried to counter this need by making an attempt to determine the extent to which variation in lamb numbers in Norwegian spel is caused by a plastic response and thus is genetically determined. There were used a Bayesian approach with MCMC on a dataset consisting of 16,300 one year old ewes of Norwegian spel. The ewes were divided between 93 different farms and data originated from the period 1995-2015. It was found a correlation between genetic middle and plasticity of -1 and a plastic response of 1.89 lamb, while the variance of the mean was only 0.21 lamb. The variety of plastic response is higher than the phenotypic variance and therefore clearly shows that something has gone wrong in the model. The most probable cause based on previous studies is a lack of normal distribution in the data. This study underlines the need for more research to develop a better model that also manages to treat discrete variables. Finally, it is suggested which data may be relevant in a future study of plastic variance. This includes either other characteristics such as birthweight or methods that may generate greater variance for litter size.