Sub lethal heat treatment : can it be applied in bed bug control?

Abstract

This study examined the short and long term effects of long exposure to sub lethal temperatures on Cimex lectularius. Adult bed bugs and fifth instar nymphs were exposed to sub lethal temperatures, 34°C, 36°C and 38°C for 14 and 21 days with both constant and disrupted exposure. The treatments with constant exposures had lowest survival compared to the disrupted treatments. The two treatments with highest temperature had the lowest survival rate within the constant exposure treatments. Some mortality did occur in the 34°C as well. The treatments with disrupted exposure did not have as high mortality like the constant exposure treatments. Feeding abilities was reduced in the constant exposure treatments, but not in the disrupted treatments. Egg production and hatching success was reduced in both constant and disrupted exposures. The highest treatment temperatures had lowest egg production and reduced hatching success. After the eight week recovery period, egg production and hatching success had increased in both the constant and in the disrupted exposure treatments. Moulting abilities of the offspring’s produced after thermal stress was reduced in both constant and disrupted treatments. The higher the temperature exposure was, the more it effected development. Although sub lethal heat treatment did not induce high mortality immediately, the long term effects that the long exposure caused can be detrimental for the development and growth of the surviving population in the future. Sub lethal heat treatment does affect bed bug if exposure is long enough. This method is not a stand-alone solution against bed bugs, but could be an efficient method if used in combination with IPM.

Dette studiet undersøkte korttids og langtids effekter av forlenget eksponering av subletale temperaturer med både konstant og avbrutte eksponeringer på Cimec lectularius. Voksne veggdyr og femte stadium nymfer ble eksponert for subletale temperaturer, 34 °C, 36 °C og 38 °C, i 14 og 21 dager med både konstant og avbrutte eksponeringer. Behandlingene med konstant eksponering hadde lavest overlevelse i forhold til behandlingene med avbrutte eksponeringer. Behandlingene utsatt for de to høyeste temperaturene med konstant eksponering hadde lavest overlevelse. Noe dødelighet forekom også i 34 °C behandlingene. Behandlingene med avbrutte eksponeringer hadde ikke like store effekter med dødelighet som i de med konstant eksponering. Fôrings evner ble svært redusert etter konstant eksponering, men ikke i behandlingene med avbrutt eksponering. Egg produksjon og klekkesuksess var redusert i behandlinger med både konstant og avbrutte eksponeringer. Behandlingene med høyest temperatur eksponering hadde lavest eggproduksjon og klekke suksess. Etter den åtte uker lange restitusjons perioden, hadde eggproduksjon og klekkesuksess økt betraktelig i både konstant og avbrutte eksponerings behandlingene. Avkommene som ble produsert etter behandlings perioden, hadde reduserte evner til å skifte hud og utvikle seg til neste stadium i både konstant og i avbrutte behandlings typene. Jo høyere temperatur eksponeringen var, jo mer var evnene til å utvikle seg redusert. Selv om subletal varme behandling ikke gir umiddelbare effekter, kan effektene som vedvarer påvirke utviklingen og populasjonsveksten til de overlevede individene negativt. Dette kan svekke populasjonen og minske sjansene for ny spredning og vil hindre fremtidig vekst. Subletal varmebehandling har en effekt på veggdyr, så lenge eksponerings tid er lang nok. Denne metoden er ikke en løsning som burde brukes aleine, men kan være effektiv hvis den brukes i kombinasjon med IPM.