| dc.description.abstract | Kostnadstilnærmingen til verdsetting av eiendom og teknisk verdi står sentralt i Norge, men beskrives i internasjonale standarder og litteratur som subsidiær til andre verdsettingsmetoder, begrunnet med at metoden har en rekke metode- og definisjonsmessige utfordringer knyttet til seg. Oppgaven stiller derfor spørsmål om de som utfører verdsetting av fast eiendom i Norge har en felles og enhetlig forståelse av begrepet teknisk verdi, hva resultatet av metoden egentlig forteller oss, og hvilken anvendelse som ut fra det er tilbørlig, og hvilken anvendelse som eventuelt kan slå feil ut. Oppgavens teoretiske fundament består i hovedsak av internasjonal litteratur og standarder innen fagområdet verdsetting av fast eiendom. I tillegg inngår en mer begrenset og fragmentert norsk litteratur på området. Oppgavens empiriske undersøkelse er gjennomført ved bruk av kvantitativ metode. Det er gjennomført personlige intervjuer med 6 respondenter, tre ledende personer fra hvert av de to toneangivende takseringsforbundene, henholdsvis NITO Takst og Norges takseringsforbund (NTF). Oppgavens gjennomgang av teori og den empiriske undersøkelsen bekrefter mistanken om at teknisk verdi har metode- og definisjonsmessige svakheter ved seg, og at det nok er mye av grunnen til at det i takstbransjen ikke råder fullstendig enhetlig metodebruk og begrepsforståelse knyttet til begrepet. Særlig hva gjelder estimering av tomteverdi og i relasjonen til markedsverdi finner vi ulike oppfatninger innen den undersøkte populasjonen. Teknisk verdi vil også i fortsettelsen være alt annet enn perfekt, som metode så vel som verdimål. Men det kan vi leve med dersom metodens svakheter kommer bedre frem av verdsettingsrapportene enn hva som er tilfelle i dag. Det innebærer større grad av transparens for de forutsetninger og premisser som ligger til grunn for analysene. Det vil sannsynligvis redusere risikoen for at misoppfatninger som kan føre til at teknisk verdi blir brukt på feil premisser. | nb_NO |
