Korleis påverkar energiprisar kunstgjødselprisen, og dermed matvareprisane?

Abstract

Målet med denne oppgåva har vore å finne ut korleis kunstgjødsel påverkar, og vert påverka av andre råvarer. Med utgangspunkt i to hovudhypoteser har eg forsøkt å finne samanhengar på to sider av kunstgjødselråvarene. I den første hypotesa testar eg for samanhengar mellom prisen på energiråvarer og prisen på kunstgjødsel. Energi er her representert ved olje, kol og naturgass, kunstgjødsel er representert ved urea. I den andre hypotesa testar eg for samanhengar mellom prisen på landbruksprodukt og prisen på kunstgjødsel. Landbruksprodukt er her representert ved mais, kveite og soyabønner. Eg har forsøkt å finne forskjellar mellom energiprodukta og forskjellar mellom kornprodukta. I ei tredje hypotese har eg undersøkt prisutviklinga for tre kunstgjødselråvarer, urea, fosforitt og kaliumklorid. I oppgåva har eg teke utgangspunkt i perioden 1991 til 2015, i den siste hypotesa fokuserte eg på 2009 til 2014. I den første hypotesa prøvde eg å finne ut om prisen på kunstgjødsel var meir avhengig av prisen på kol enn prisen på naturgass og olje. Ved hjelp av bivariate korrelasjonar, regresjonar, lead-lag relasjonar og Granger-kausalitet fann eg at kol viste den største samanhengen i alle testar utan tidslag. Når tidslag vart introdusert viste kol og olje ein like stor samanheng. Naturgass viste den minste samanhengen i alle testane som vart gjennomførde. Konklusjonen vart at hypotesa er delvis styrka. Kol viser den største samla samanhengen, men er tett følgd av olje. I den andre hypotesa prøvde eg å finne ut om det var mindre samanheng mellom prisen på soyabønner og prisen på urea enn prisen på mais og kveite og prisen på soyabønner. For å teste denne hypotesa nytta eg omtrent dei same testane som i den første hypotesa. Når eg testa for korrelasjonar viste alle dei tre råvarene sterkast signifikans i forskjellige periodar. Når eg køyrde regresjonar utan tidslag viste både kveite og soyabønner ein signifikant samanheng over heile perioden, dette var også tilfelle når eg køyrde regresjonar med tidslag. I begge desse testane viste mais ein signifikant samanheng mot slutten av perioden. Når eg testa for Granger-kausalitet fann eg ingen signifikante resultat som støtta opp om hypotesa mi. Eg konkluderte difor med at hypotesa mi er delvis svekka. I den siste hypotesa ville eg sjå på samanhengane mellom tre viktige kunstgjødselråvarer, urea, fosforitt og kaliumklorid. Eg ville teste ei hypotese om at desse tre råvarene ville ha ein sterk samanheng etter matvarepriskrisa i 2008/2009. Eg nytta meg av Verdsbanken sin kunstgjødselindeks og samanlikna dei tre kunstgjødselråvarene opp mot denne. Eg nytta meg av korrelasjonar, volatilitet og grafar for prisutvikling for å sjå etter samanhengar. I denne perioden var det ein sterk korrelasjon mellom urea og fosforitt, medan det var ein mykje mindre korrelasjon med kalium. Dette var fordi prisen på kalium framleis heldt seg høg ein liten periode etter matvarepriskrisa. Hypotesa vart difor svekka. Alle tre råvarene viste derimot ein sterk samanheng frå 2011 til 2015.

The aim of this thesis has been to find price relations between fertilizers and other commodities. Working with two main hypotheses, I have tried to find relations on two sides of the fertilizer market. In my first hypothesis I tried to find a price relation between energy commodities and fertilizers. Energy is represented by oil, coal and natural gas while fertilizers are represented by urea. In the second hypothesis I look for price relations between agricultural products and fertilizers. Agricultural products are represented by corn, wheat and soy beans. I tried to find differences within the energy products and the agricultural products. In the third hypothesis I looked at the price for three different fertilizer commodities. These were urea, phosphate rock and potassium chloride (MOP). In this thesis my focus has been on the period from 1991 to 2015. In the last hypothesis I mainly focused on the period between 2009 and 2014. My first hypothesis was that the price of urea was more dependent on the price of coal than to the price of natural gas and oil. I used bivariate correlations, regressions, lead-lag relations and Granger causality tests to fins these relations. When I tested without a time lag I found that coal had the most significant relationship with urea. When I added a time lag then coal and oil had an equally significant relationship. Natural gas had by far the least significant relationship. I concluded that my hypothesis were partially correct. My second hypothesis was that there was a less significant relationship between urea and soy beans than wheat, corn and soy beans. The reason for this thesis is the fact that soy beans have the ability to fix nitrogen and therefore require less nitrogen fertilizers. To test this hypothesis I used tests similar to the ones I used in the first hypothesis. I found that the different agricultural products had the most significant relationship in different periods. Corn showed the most significant relationship towards the end of the period while soy beans and wheat showed a significant relationship when I looked at the period as a whole. I didn’t find any significant results in the Granger causality test that backed my hypothesis. I was unable to find significant differences between the agricultural products and I assume that my hypothesis is wrong. In my last hypothesis I tried to prove that urea, phosphate rock and potassium chloride had a strong price relationship after the food price crisis of 2008/2009. I used the World Banks fertilizer index and compared the three fertilizer commodities against it. I tested correlations, volatility and looked at graphs to find relationships. I found a strong relationship between urea and phosphate rock. Potassium chloride had a significantly higher price compared to the other commodities until 2011. After 2011 they all had a strong relationship. I conclude that my hypothesis was wrong for the period between 2009 and 2014.