Muligheter og barrierer for industrien av grønne tak i Oslo

Abstract

Grønne tak har i dag liten utbredelse i Oslo sammenlignet med andre internasjonale byer. Grønne tak har egenskaper som overvannshåndtering, reduserte energikostnader og mulighet til å binde CO2. Jeg mener derfor det er et problem hvis ikke Oslo benytter seg av disse fordelene. Min problemstilling blir derfor å undersøke hva som er de mest sentrale barrierene og mulighetene som eksisterer for grønne tak i Oslo de neste 5 årene. Jeg vil også drøfte barrierene og mulighetene opp mot hverandre for å drøfte om mer utbredelse av grønne tak i Oslo vil kunne være hensiktsmessig. Formålet med oppgaven er å gi en analyse av industrien med fokus på leverandørene som Bymiljøetaten kan benytte i sitt videre arbeidet med grønne tak. Jeg ønsker også å gi et bidrag som industrien og spesielt leverandørene kan bruke i sitt videre arbeid med grønne tak. Jeg mener også at oppgaven kan være relevant for å synliggjøre sentrale økonomiske fordeler og ulemper grønne tak kan ha for potensielle kjøpere av grønne tak i fremtiden. Jeg har i oppgaven fokusert på sedumtak som er den mest benyttede typen grønne tak i Oslo. Jeg har funnet at sedumtak er mer kostbart direkte sammenlignet med konvensjonelle tak, men at grønne tak har vesentlige økonomiske fordeler. Grønne taks håndtering av overvann og økt levetid anser jeg som de mest sentrale økonomiske fordelene fordi fordelene kan tilkomme både kjøper, industri og lokalt næringsliv. Mer ekstremregn i fremtiden gjør også at grønne taks håndtering av overvann vil kunne bli enda viktigere. Jeg har her også fremhevet at forsikringsbransjen kan ha stor nytte av å involvere seg i grønne tak. I industrien i Oslo er det generelt en positiv holdning til grønne tak, men det er også barrierer blant aktørene. Grønne tak er her utsatt for å velges vekk ved kostnadsoverskridelse fordi taket legges til slutt. Videre gir varierende erfaringer med grønne tak noe skepsis. Det eksisterer mange ulike varianter av sedumtak i dag, men arbeidet med standardisering gir nye muligheter for økt felles erfaringsgrunnlag. Min analyse av leverandørindustrien viser en industri i endring, og hvorav flere leverandører har etablert seg de siste årene. Min analyse av industrien gir derfor også forventninger på at det vil skje mye i industrien fremover.

The use of green roofs in Oslo is minor compared to other international cities. Green roofs have the ability to handle large amounts of rainwater, to reduce energy costs and to bind CO2. My belief is that the city of Oslo is in a position to take use of these advantages more actively to their own benefit. My question in this Master thesis is to examine the most important barriers and opportunities that exist for the green roof industry in Oslo the next 5 years. I will discuss barriers and opportunities up against each other in order to examine whether I consider green roofs in Oslo a sustainable choice. The purpose of this Master thesis is to provide an analysis of the industry focusing on suppliers, and that Bymiljøetaten (the environment office in the city council) can tap into their future work on green roofs. I also want to provide an analysis that the industry and especially the suppliers of green roofs can use in their future work. I also believe that my findings on key economic advantages and disadvantages regarding green roofs may be of value to potential buyers of green roofs in the future. I have focused on sedum roofs, which is the most used form of green roof in Oslo. I have found that sedum roofs is more expensive directly compared to traditional roofs, but that green roofs could have significant economic benefits. Green roofs ability to handle rainwater and increase a buildings lifespan is what I consider the most important economic benefits. These advantages apply to the buyer, the industry and the local businesses. Thee are a mutual interest between the green roof industry parties and the insurance industry in handling future challenges regarding extreme weather. This alliance could be even more relevant in the future. The construction industry in Oslo is overall positive to the introduction and use of green roofs, but there are also barriers between the different parties. Because green roofs is built in the very last steps in the construction face it is vulnerable to be deselected and dropped due to cost overrun. Furthermore, the varying experiences with green roofs in Norway have given cause for skepticism in the industry. There exist many different varieties of sedum roof today, and the work on standardization provides new opportunities for greater joint experience base.

My analysis of the supplier industry shows an industry in change, in which several suppliers have established themselves in recent years. My analysis of the industry leaves an impression that a lot of development will happen in this industry the following years.