Naturbasert besøksrettet tilleggsnæring i landbruket, hvem lykkes og hvor går det galt? : en kvalitativ studie av gårder i Akershus, Østfold, Buskerud og Hedmark

Abstract

Oppgaven handler om moderne tilleggsnæring ved gårdsdrift i form av besøksvirksomhet, hva som skal til for å lykkes, og hvor det går galt. Lav lønnsomhet i landbruket har gjort sitt til at «tilleggsnæring» har blitt et kjent begrep i landbruks- og reiselivslitteraturen. Stadig flere bønder finner nye måter å livnære seg på i tillegg til primærproduksjonen. Oppgaven baserer seg på ni kvalitative intervjuer av gårdbrukere som driver, eller har drevet, en form for besøksvirksomhet på gården, i tillegg til tradisjonelt landbruk. Gårdene befinner seg i Hedmark, Akershus, Østfold og Buskerud og er anonymisert i oppgaveteksten. I tillegg har fire informanter uttalt seg, samt Mattilsynet og turoperatøren Din tur.

Resultatene av intervjuene viser at det er stor optimisme blant gårdbrukerne rundt det å drive tilleggsnæring i form av besøksvirksomhet ved gården. Det er likevel flere utfordringer som peker seg ut blant respondentene. Personlige forhold knyttet til sykdom, mangel på fritid, mye arbeid og kunnskapsmangel er problemer for respondentene. Kunnskapsmangelen innbefatter blant annet manglende forretningsplan, mangel på økonomiske analyser og generelt begrenset oversikt over aktiviteten. Eksterne faktorer byr også på en del utfordringer for gårdbrukerne. Mangel på oppfølging og rådgivning fra offentlig hold savnes blant flere respondenter. Et par av gårdene peker også på andre grunneiere som en hindring. To mener Mattilsynets regelverk er vanskelig og mener det er manglende kompetanse blant deres inspektører. To av gårdbrukerne sier turoperatøren Din tur har vært en lite fordelaktig samarbeidspartner. Av risikoer nevnes manglende avkastning på innskudd og egen/nøkkelpersoners motivasjon eller sykdom.

Fire av respondentene har avviklet den besøksrettede tilleggsnæringa ved gården. En av respondentene oppgir egen sykdom og samarbeidspartners grunnlag til pensjon som grunn for dette. En annen peker på Din tur, for mye arbeid mot lite inntjening og egen kunnskapsmangel som årsaker. En annen sier kombinasjonen av lite motivasjon, lite fritid og for lite privatliv gjorde sitt til at de ikke orket mer. Den siste respondenten oppgir for mye arbeid mot liten inntjening, lite fritid, Mattilsynet og lite ønske om å fortsette som årsaker.

Hva som defineres som suksess med denne formen for tilleggsnæring er relativt i forhold til målsetningene gårdene har. Ikke alle respondentene motiveres av lønnsomhet, og flere har valgt bort lønnsomme muligheter fordi det har gått ut over egen trivsel og landbruket ved gården. Flere av gårdbrukerne driver en form for drop-in-basert virksomhet, men alle respondentene er enige om at det er gruppebestillinger av privatpersoner eller næringsliv som er mest lønnsomt. Beliggenheten til gården vil muligens ha mest å si for gårder som driver drop-in basert virksomhet. Flere av respondentene sier at nettverkene de er medlem av er fordelaktige, men at ikke alle nettverk er verdt prisen man betaler i medlemsavgift. Kunnskapen knyttet til å drive virksomhet i form av besøksvirksomhet er som sagt mangelfull hos noen, og flere kunne ha hatt et behov for rådgivning rundt prissetting, markedsføring og bedre økonomisk oversikt/undersøkelser.

Det er en av gårdene som utmerker seg vedrørende lønnsomhet. På denne gården ligger en detaljert forretningsplan til grunn for arbeidet. Respondenten arbeider målrettet med både produktet, markedet og egne kontakter. Denne respondenten har hatt et godt økonomisk utgangspunkt, og har valgt å investere egen kapital i eiendommen.

Funnene kan også indikere at kvinnene får rollen som daglig leder ved oppstart av kafédrift, overnatting og besøksgård, men at gårder med hovedproduktet basert på utmark (fiske og friluftsliv) har menn i rollen som daglig leder. I tillegg viser resultatene at gårdene som driver drop-in-virksomhet, er de samme som oppgir at de kjenner på lite privatliv. Lønnsomhet i prosjektet er viktig for alle gårdbrukerne, også de som oppgir å ha en mer idealistisk tilnærming og mål for driften. Alder vil muligens ha noe å si for når det vil lønne seg å starte opp egen virksomhet i form av naturbasert besøksrettet tilleggsnæring.

This thesis deals with modern additional trades in the form of visitor based attractions on farms; what the challenges and risks are, why someone choses to close and how to achieve success.

The paper relies on nine qualitative interviews of farmers engaged in, or formerly engaged in, a form of business-based visit at their farm in addition to traditional agriculture. The farms arelocated in four counties in Eastern Norway. They are anonymized in this paper. Four informants have also made their statements, in addition to the Norwegian Department for Food Control (Mattilsynet) and the tour operator “Din tur”.

The results of the interviews show that there are great optimism among the farmers for modern additional trade at their farm. But there are still several challenges that stand out among the respondents. Personal factors related to disease, lack of leisure, a lot of work and lack of knowledge are issues that are prominent. Lack of knowledge includes lack of general business experience, lack of economic analysis and a general lack of overview of their business. External factors also offer some challenges for the farmers. Lack of follow-up and counseling from public institutions is a problem among several respondents. A couple of farms also point out other landowners as an obstacle. Two respondents point out that the Norwegian Food Administration’s (Mattilsynet) regulations are difficult and doubt the level of expertise among the administation’s inspectors. Two of the farmers said the tour operator “Din tur” has been a non-beneficial partner. The risks mentioned by the respondents are: Low chances for profit on investments and key personnel’s motivation and illness.

Four of the respondents have discontinued the visits-oriented additional trade at their farm. One of the respondents says his own illness and his business partner's aspects (ambition) for a decent pension after retirement as the main reason. Another farmer points to “Din tur”, too much work for unsatisfactory profits and his own lack of knowledge as the main causes for why he chose to shut down. Another respondent says that the combination of a lack of motivation, little time for leisure and too little privacy are the reasons they could not keep going. The last respondent said that not enough privacy, too much work for unsatisfactory profits, too time consuming, the Norwegian Food Control and lack of desire to continue are the reasons for closing.

The definition of success with this form of additional trade is relative to the objectives/goals the farms had in advance. Not all respondents say that they were motivated by profit when they started their business, which is shown by the fact that several respondents say they have opted out profitable opportunities for the sake of their own well-being and the agricultural aspect of the farm. For example, several of the farmers are engaged in a form of drop-in-based business, even though they all agree that group-bookings from the private- or businesses market are the most profitable business options. The location of the farm will possibly have more influence on farms that operate a drop-inbased-business compared to farms that book their visits. Furthermore, several respondents said that the networks they belong to is advantageous, but some are stressing that not all networks are worth the price one pays in membership fees. Knowledge related to doing business in this form is insufficient for some of the respondents, and several could have had a need for counseling around pricing, marketing and better economical overview / research.

One of the farms excels when it comes to making a profit. This farm relies on a detailed business plan. The respondent has a carefully conducted product and market plan, and uses own contacts to his advantage. This respondent has had a good financial starting point, and has chosen to invest large capital in his own property.

The findings can also indicate that women get the role of general manager when starting a café, accommodation business and farm visits, while on farms with the main product based on uncultivated land (fishing and outdoor recreation), have men in the role of general manager. The results also indicate that drop-in-based business are perceived as more straining on the respondent’s private life, than group bookings. Profitability of the project is important for all farmers, including those who reported having a more idealistic approach and goals other than pure profit for their operation. Age will possibly be a factor for when it will pay off to start up a business in this market.