Prey deliveries at nests of the tawny owl (Strix aluco): diet and diel pattern

Abstract

I used continuous video monitoring to record prey items delivered at four tawny owl (Strix aluco) nests in Akershus county in southeast Norway during May 2014. A total of 1635.5 hours of video recordings were gathered, and 531 prey items were registered, giving a total of 14456 g of delivered prey mass. Mammals were the largest prey group in total with 66% of the prey items and 58% of delivered prey mass. The most commonly delivered prey species was the wood mouse (Apodemus sylvaticus), contributing with 27% of delivered prey items and 25% of total prey mass. Birds were also a large part of the tawny owl diet, with 18% of prey items by number and 34% of the prey mass. Other prey delivered were reptiles (0.5% by number and 0.3% by mass), amphibians (5% by number and 4% by mass) and invertebrates (1.7% by number and < 0.1% by mass). The probability of one or more prey deliveries per hour block peaked between sunset and sunrise for all prey types. The probability of delivery of a mammalian prey was highest before midnight, whereas birds had the highest probability of being delivered after midnight. For mammalian prey species, a diel pattern of delivery matching that of the prey species was found. The same was true for the avian prey, where the probability of a prey being a thrush (Turdidae) which is more adapted for nocturnal activity, rather than another passerines (Passeriformes) less adopted for nocturnal activity, differed between adult and young of the year, and between prey delivery in the evening and in the morning. The probability of a prey delivered being a shrew (Soricidae) rather than another prey type decreased with nestling age, whereas the probability of a prey being a bird rather than another prey type increased with nestling age. The probability of a prey item being a bird rather than another prey type increased with the date as well. The probability of a prey being decapitated was low, but increased with the size of the prey. The nestlings’ need for feeding assistance from the female increased with prey mass and decreased with the age of the nestlings. The prey mass consumed per day per tawny owl nestling increased with nestling age, and in a non-linear model peaked at an age of 16-17 days.

Jeg brukte sammenhengende videoobservasjon til å registrere byttedyrleveringer på fire reir med kattugle (Strix aluco) i Akershus fylke, Sørøst-Norge i mai 2014. Det ble totalt samlet inn 1635,5 timer med videopptak, og 531 bytter ble registrert, som ga en total på 14456 g levert byttedyrmasse. Pattedyr var den største gruppa av byttedyr, med 66% av antall leverte individer og 58% av den totale byttedyrmassen. Den vanligste byttedyrarten var skogmus (Apodemus sylvaticus) som bidro med 27% av de leverte byttedyrene, og utgjorde 25% av den totale byttedyrmassen. Fugler utgjorde også en stor del av kattuglas diett, med 18% av byttedyrene i antall og 34% av byttedyrmassen. Andre byttedyr som ble levert var reptiler (0,5% i antall og 0,3% i masse), amfibier (5% i antall og 4% i masse) og invertebrater (1,7% i antall og < 0,1% i masse). Sannsynligheten for en eller flere byttedyrleveringer per timesblokk var høyest mellom solnedgang og soloppgang for alle typer byttedyr. Sannsynligheten for levering av et pattedyr var høyest før midnatt, mens fugler hadde høyest sannsynlighet for levering etter midnatt. For pattedyrene fant jeg et 24-timers leveringsmønster som overensstemte med byttedyrenes aktivitetsmønster. Det samme gjaldt også for fuglene, hvor sannsynligheten for at et byttedyr var en trost (Turdidae) som er mer tilpasset til å være nattaktiv, enn en annen spurvefugl (Passeriformes) som er mindre tilpasset til å være nattaktiv, varierte mellom voksne og årsgamle unger, og mellom byttedyrleveringer på kvelden og på morgenen. Sannsynligheten for at et levert byttedyr var en spissmus (Soricidae) istedenfor en annen byttedyrtype avtok med reirungenes alder, mens sannsynligheten for at et byttedyr var en fugl istedenfor en annen byttedyrtype økte. Sannsynligheten for at et bytte var en fugl fremfor en annen byttedyrtype økte også med datoen. Sannsynligheten for at et bytte var dekapitert var lav, men økte med byttedyrets størrelse. Ungenes behov for fôringshjelp fra hunnen økte med byttedyrets størrelse og avtok med ungenes alder. Byttedyrmassen som ble konsumert per dag av kattugleungene økte med ungenes alder, og hadde en topp ved en alder på 16-17 dager i den ikke-lineære modellen.