Sammenhengen mellom langpendling og subjektive helseplager blant ansatte i jernbanesektoren i Norge

Abstract

Commuting is an important aspect of daily life for many employees and there is little knowledge how this affects individual health and well-being. We investigated the relationship between commuting and subjective health complaints, using data from a web-based online questionnaire conducted in March 2015. We studied a sample of 2219 railway employees where 668 individuals (30.1%) were long-distance commuters. Long-distance commuting was significantly associated with a higher prevalence and degree of subjective health complaints and less time to spend with the family and leisure activities in a group of long-commuters compared to short-commuters. We also found associations between long-commuters and prevalence of self-reported musculoskeletal pain, pseudo neurology complaints and gastrointestinal problems. The association between long commuting and higher levels of subjective health complaints should cause attention to in transport planning, working life and public health policy. There are also social and health benefits with improving the transport systems and conditions for long-distance commuters.

Mange mennesker har en lang pendlevei til og fra jobb og antallet er økende. For mange yrkesaktive mennesker er pendlingen en mental og fysisk belastning. En positiv sammenheng mellom langpendling og helseplager er rapportert i tidligere studier. Forebygging av disse helseplagene vil derfor være viktig i fremtiden. Det finnes lite forskning på denne sammenhengen i Norge. Målet med denne studien var å se på mulig sammenheng mellom langpendling og selvrapporterte subjektive helseplager. Metode: Dette er en tverrsnittstudie. Data om langpendling og subjektive helseplager ble samlet inn ved hjelp av et elektronisk spørreunderskjema i perioden 10.3. - 29.3.2015. Målgruppen var alle registrerte medlemmer i Norsk lokomotivmannsforbund (NLF) og Norsk Jernbaneforbund (NJF). Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmål om arbeidsreise, reisemetode, helse, mestring, fysisk aktivitet og fritid. Informasjon om subjektive helseplager ble samlet inn ved Subjective Health Complaints (SHC) Inventory. Resultater: Vi fant høyere forekomster av subjektive helseplager blant langpendlere, sammenlignet med gruppen med kortere reisevei. Av totalt 29 plager rapporterte langpendlere å ha opplevd i gjennomsnitt 7,5 (SD ± 5,5) helseplager i de siste 30 dagene sammenlignet med de med kortere reisevei som rapporterte i gjennomsnitt 6,4 (SD ± 5,1). Langpendlere rapporterte også høyre alvorlighetsgrad for alle subskalaene. Konklusjon: Studien viste at langpendling har sammenheng med økt mengde av subjektive helseplager. Den belastende sammenheng mellom lang reisevei til og fra jobb og selvopplevd helse er viktig når man skal lage transport- og samfunnsplaner. Langpendling kan ses som en stressor, som ifølge «the cognitive activation theory of stress (CATS)» kan være skadelig for helsen. Større fleksibilitet og tilrettelegging i arbeidslivet kan også dempe langpendlingens negative effekter. Det er viktig å få mer kunnskap om dette samfunnsfenomenet og dets påvirkning i folkehelsen.