I hvilken grad fanger feller i hule eiketrær relevante og spesialiserte biller?

Abstract

Eik er trolig det treslaget i Norge som har flest arter knyttet til seg. I løpet av eikas lange levetid dannes det mange mikrohabitater på og i treet, som en rekke insekter kan nytte og er avhengige av. Mange av disse insektene er på rødlista. Dette gjør det spesielt viktig med kunnskap om hule eiker, og hvordan overvåking av disse kan gjøres på en mest mulig effektiv måte. Det har vært en økende interesse for hule eiker de siste årene og mange studier er blitt gjort. Likevel er det usikkert hvor spesifikt vindusfeller som brukes i overvåking og studier av hule eiker, fanger opp den relevante rødlistede og eiketilknyttede insektfaunaen. I denne studien sammenligner jeg derfor artsrikheten av biller fanget i vindusfeller montert utenfor hulrom i eika og i eiketrekrona, det vil si feller som benyttes ved overvåkingen, med fritthengende feller i nærheten av eika. Jeg undersøker i hvilken grad vindusfellenes plassering påvirker hvilken eikespesialisering billene som fanges har, hvor store biller og hvor mange rødlistearter som fanges. Fellene utenfor hulrom fanget flere arter som er sterkt knyttet til død eikeved (eikespesialister), arter knyttet til hulrom i trær og rødlistearter, enn de fritthengende fellene. I de fritthengende fellene ble det fanget flere arter som ikke er tilknyttet eik. De samme mønstrene ble funnet ved sammenligning av trekronefellene og de fritthengende fellene, men disse var ikke signifikante. Det ble ikke dokumentert noen forskjell i gjennomsnittlig billestørrelse mellom de tre felleplasseringene. Dette studiet viser at vindusfellenes plassering i stor grad påvirker dokumentasjon av eikespesialiserende arter, og antall rødlistearter. Videre viser studiet at fellene som benyttes i overvåkingen av hule eiker er effektive for å fange opp den relevante rødlistede og eiketilknyttede billefaunaen, ikke bare billesamfunnet generelt.

Out of the tree species in Norway, oak is probably the one which have most associated species. During the oaks longevity, a diversity of microhabitats is formed. These microhabitats are importing housing structures for a number of species, including many threatened and red-listed species. Knowledge about hollow oaks, and how monitoring of these can be done in the most efficient manner is therefore crucial. Despite the increased interest of- and amount of studies on oaks, there is an uncertainty of how specifically the on-going surveillance of hollow oaks reflects the relevant red listed and oak associated insect fauna. In this study, I therefore compare the species richness of beetles caught in freely suspended traps in the vicinity to the oaks, with traps that are used for monitoring, this being window traps in the branches and outside the hollows of oak trees. I examine to what extent the window trap placement affects which specialization the trapped beetles have, how large beetles and how many red listed beetles that are trapped. The traps outside hollows caught more species that are strongly associated with dead oak wood (oak specialists), species associated with tree hollows and red-listed species, than the freely suspended traps. The freely suspended traps caught more species that are not affiliated with oak. The same patterns were found when comparing the branch traps and the freely suspended traps, but these were not significant. There was not documented any difference in average beetle size between the three trap locations. This study shows that window trap placement greatly affects the documentation of oak associated species and the number of red listed species. Furthermore, the study shows that the traps used to monitor hollow oaks are effective to capture the relevant red listed and oak associated beetle fauna, not just the beetle fauna in general.