Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHurrød, Line
dc.date.accessioned2016-02-29T13:16:04Z
dc.date.available2016-02-29T13:16:04Z
dc.date.issued2016-02-29
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2380935
dc.description.abstractBakgrunn: Norge står overfor store helseutfordringer med utvikling av sykdommer som i stor grad er knyttet til livsstil, kosthold og fysisk aktivitet. Frisklivssentraler kan være et bidrag til å løse disse utfordringene. En frisklivssentral er en kommunal helsetjeneste som har som mål å hjelpe mennesker til å endre helseatferd og å mestre sine helseplager. I frisklivssentralen får deltakerne tilbud om helsesamtaler og om blant annet fysisk aktivitet i gruppe. Etter frisklivsperioden skal deltakerne være i stand til å fortsette med fysisk aktivitet på eget initiativ. Det er få studier som har undersøkt tidligere deltakere sine opplevelser og erfaringer med fysisk aktivitet over ett år etter endt frisklivsperiode. Formål: Formålet med denne studien var å undersøke hvilke erfaringer tidligere deltakere i en frisklivssentral hadde med fysisk aktivitet over ett år etter frisklivsperioden. Innbefattet hvilken betydning frisklivssentralen hadde på deres forhold til fysisk aktivitet, hva som motiverte dem til fysisk aktivitet og hvilke barrierer de hadde til eventuelt mer (organisert) fysisk aktivitet. Metode: Det er benyttet kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming for å utvikle kunnskap om informantenes erfaringer med fysisk aktivitet i frisklivsperioden og tiden etter. Det ble gjennomført intervjuer etter en semistrukturert intervjuguide på et strategisk utvalg bestående av syv tidligere deltakere fra to frisklivssentraler på Østlandet. Informantene var kvinner over 40 år som hadde avsluttet frisklivsperiode for mellom ett og fem år siden. Materialet ble analysert etter Malteruds systematiske tekstkondensering som igjen er inspirert av Giorgis fenomenologiske analyse. Resultater: Det ble identifisert tre temaer med tilhørende subtemaer som representerte informantenes erfaringer med fysisk aktivitet i frisklivsperioden og tiden fram til intervjutidspunktet. Temaene var: «Frisklivssentralens betydningen for informantenes erfaring med fysisk aktivitet», «informantenes motivasjon for fysisk aktivitet» og deres «opplevde barrierer for å være mer fysisk aktive». Informantene hadde opplevd sosial støtte og tilhørighet i frisklivssentralen, fått god informasjon om fysisk aktivitet og helse og fått erfaring med ulike aktiviteter. Flere av dem hadde fortsatt å trene med aktiviteter som de hadde prøvd ut i frisklivssentralen, enten i treningssenter, ved frisklivssentralen eller på egenhånd. Flere hadde også blitt mer fysisk aktive i perioden i etterkant. Informantene med lengst tid siden frisklivsperioden oppga mindre betydning av frisklivssentralen for aktivitetsnivå og type aktivitet de bedrev. Informantene var motiverte til fysisk aktivitet for å få bedre helse, oppleve mestring og sosialt samvær og støtte. Helseplager var en barriere for å være mer fysisk aktive, eller aktive med annen type aktivitet, både organisert og på egenhånd. Lav mestringsfølelse ved enkelte aktiviteter, få erfaringer og begrensninger i omgivelsene var også oppgitte barrierer. Konklusjon: Denne studien tyder på at sosial støtte, informasjon og erfaringer som informantene fikk i frisklivssentralen hadde betydning for deres fysiske aktivitetsnivå, type aktivitet de fortsatte med og for motivasjonen til videre aktivitet. Informantene uttrykte både indre og ytre motivasjon for å være fysisk aktive, med helsen som særlig motivasjonsfaktor. Dyktige instruktører, sosial støtte og tilhørighet var med på å fremme fysisk aktivitet. Helseplager og få erfaringer var begrensende faktorer for mer fysisk aktivitet og deltakelse i organisert aktivitet som i idrettslag. Gåturer, styrketrening og gruppetrening i sal var aktiviteter som informantene hadde drevet med i frisklivsperioden, og som de fortsatte med i etterkant. Frisklivssentraler oppfordres til å etablere flere tilbud på ettermiddager, mens idretten oppfordres til å opprette og synliggjøre lavterskelaktivitet i større grad enn i dag. Det anbefales mer forskning, både kvalitativ og kvantitativ, for å få en bedre forståelse for betydningen av frisklivssentraler på lang sikt og for å forstå hva som kan lette overgangen fra frisklivssentralen til egen- og organisert aktivitet. Nøkkelord: Frisklivssentral, fysisk aktivitet, idrett, sosial støtte, sosial tilhørighet, mestring, kompetanse, motivasjon.nb_NO
dc.description.abstractBackground: The increase of diseases largely related to lifestyle, diet and physical activity represents a big health challenge to the Norwegian society. Healthy Living Centres can be a contribution to solve these challenges. A Healthy L Living Centre is a municipal public health service, which aims to help people to change their health behavior and manage their health challenges. The Healthy Living Centre conducts intervention consisting of among others motivational interviews and physical activity in groups. After the intervention period, the participants should be able to continue with physical activity on their own initiative. Few studies have examined former participants’ experiences of physical activity over one year after the intervention period. Purpose: The purpose of this study was to examine the experiences previous participants in a Healthy Living Centre had regarding physical activity over one year after the intervention period. Including the significance the Healthy Living Centre had on their physical activity behavior, what motivated them to physical activity and what barriers they had to more (organized) physical activity. Methods: It is used qualitative method with phenomenological approach to develop knowledge of the informant’s experiences with physical activity in the intervention period and the time after. Interviews were conducted of seven former participants from two healthy living centers in eastern Norway, using a semi-structured interview guide. The informants were women over 40 years who had completed the follow-up period of between one and five years ago. The interviews were analyzed by Malterud’s systematic text condensation, which in turn is inspired by Giorgi’s phenomenological analysis. Results: Three themes and related sub-themes were identified representing the informants' experiences with physical activity in the intervention period and the time up to the interview. The themes were: "The Healthy Centre’s importance for the informants ' experience of physical activity”, “informants' motivation for physical activity" and their "experienced barriers to be more physically active". Informants had perceived social support and belonging in the Healthy Living Centre, received good information on physical activity and health, and gained experience with various activities. Several of them had continued with the activities that they had tried in the Healthy Living Centre, either in a fitness center, the Healthy Living Centre, or on their own. Several had also become more physically active after the intervention period. Informants with the longest time since the intervention period gave less importance of the Healthy Living Centre for activity level and type of activity they did. The informants were motivated for physical activity for better health, experience coping and socializing and support. Health problems were a barrier to being more physically active, or active with other types of activity, both organized and individual activities. Low sense of achievement at some activities, few experiences and restrictions in the surroundings were also given barriers. Conclusion: This study suggests that social support, information and experiences that the informants were given in the Healthy Living Centre, had an importance on their level of physical activity, type of activity they continued with and for the motivation to further activity. Informants expressed both intrinsic and extrinsic motivation to be physically active, with health as the particularly motivating factor. Skilled instructors, social support and social belonging promoted physical activity. Health problems and few experiences were limiting factors for more physical activity and participation in organized activities. Walking, strength training and exercise classes were activities the informants did in the intervention period, and what they continued with afterwards. Healthy Living Centers are encouraged to establish more training facilities in the afternoons, while Norwegian sports are encouraged to create and demonstrate low-threshold activities to a greater extent than today. It recommended more research, both qualitative and quantitative, to get a better understanding of the importance of Healthy Living Centers in the long term, and to understand what can ease the transition from Healthy Living Centers to self- and organized activity.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectFrisklivssentralnb_NO
dc.subjectFysisk aktivitetnb_NO
dc.subjectIdrettnb_NO
dc.subjectSosial støttenb_NO
dc.subjectSosial tilhørighetnb_NO
dc.subjectMestringnb_NO
dc.subjectKompetansenb_NO
dc.subjectMotivasjonnb_NO
dc.titleErfaring med fysisk aktivitet over ett år etter endt frisklivsperiodenb_NO
dc.title.alternativeExperience with physical activity over one year after intervention in Healthy Living Centresnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.source.pagenumber81nb_NO
dc.description.localcodeM-FOLnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 3.0 Norge