Bevaring gjennom fornyelse ved Undersbo gravplass i Larvik

Abstract

I utformingen av gravplasser i dag er det mange individuelle ønsker og behov som skal ivaretas og tilrettelegges for. For å inkludere og favne mangfoldet kreves det at gravtilbudet tilpasses og fornyes ettersom samfunnet endrer seg.

Der tidligere løsninger ikke lengre oppfyller dagens ønsker, og det ikke er rom for utvidelser, kan kulturverdier lett forsvinne fra gravplassene. Ved Undersbo gravplass i Larvik er det et stort sammenhengende område med rammegraver fra 1930. Et sjeldent rammegravanlegg som ikke oppfyller dagens ønsker for en grav, og er i ferd med å bli fjernet.

I denne masteroppgaven illustreres muligheter til im­­plementering av nye gravformer i eksisterende rammegravfelt ved Undersbo gravplass. Oppgaven undersøker hvordan man kan fornye og samtidig ta vare på kulturhistoriske verdier og integrere dette i et helhetlig utformet gravareal.

Basert på et omfattende registrerings- og analysearbeid har jeg som landskapsarkitekt student tolket anleggets karakter og bevaringsverdier, som grunnlag for moderniseringen.

Fornyelsen baserer seg på ønsket om å utforme et gravareal der ulikheter blandes og samles i et helhetlig uttrykk, med en tydelig karakter. Det er hensiktsmessig å unngå å separere ulikheter i definerte avdelinger, men la mangfoldet møtes under ett og samme tak. På den måten også legge til rette for et anlegg som kan justeres etter hva som etterspørres, uten at store endringer må gjøres.

Løsningsforslaget viser hvordan omtenksomhet, fleksibilitet og kulturhistorie kan bidra til å oppnå et anlegg der rekreative interesser, følelsesmessige behov og gravplassfunksjonene kan forenes.

Kulturverdier bevares gjennom forslaget til fornyelse for å tilføre anlegget sosiale og historiske kvaliteter. Gjennom ny bruk av gravplassens gamle kapell er målet å styrke gravplassen som et åpent og inkluderende oppholdssted, som det viktige og spesielle grøntanlegg gravplassen er i dagens tettbebygde byer.

When designing a cemetery of today, there are many individual needs and preferences that have to be taken into consideration and facilitated for. In order to meet and grasp the constantly changing diversity in our society, the cemetery has to change and adapt as well.

Where yesterday’s solutions no longer meet today’s needs, and where there is no room for expansion, cultural assets can easily be displaced. There is a large continuous area with walled graves from 1930 at Undersbo cemetery in Larvik. This is a rare burial site, which does not meet today’s standards and is in the process of being displaced.

The thesis illustrates various possibilities for implementing new grave forms within the pre-existing burial site at Undersbo. It examines how the site can be renewed, while also preserving and integrating the cultural history and values in a holistically designed burial site.

Based on the extensive mapping and analytical work I have conducted as a landscape architect student, I have concluded that the site’s character and history worthy of preservation is a good basis for modernization.

The goal of the process is to renew the design of the cemetery in order to combine the diverse elements, creating one expression as well as preserving the distinct characteristics of the site. It is desirable to avoid segregation of smaller areas, and instead embrace diversity. This achieves a site that can be adjusted as requested without major structural changes.

This solution demonstrates how thoughtfulness, flexibility and cultural history can contribute to achieve a site where recreational interests, emotional needs and specific functions can be united.

Cultural history is preserved in order to add social and historical qualities. Through the renewal of the cemetery’s old chapel, the goal is to strengthen the cemetery as a welcoming site for visitors, as the unique green lung it represents of today’s dense cities.