Piggsvin (Erinaceus europaeus) i Oslo : vurdering av metoder for kartlegging, inkludert bruk av sosiale medier, samt betydning av arealbruk for arten

Abstract

Piggsvin (Erinaceus europaeus) er en næringsgeneralist som lever i forskjellig type habitat, deriblant byer. Det er en vanlig oppfatning at piggsvin i størst grad lever i områder av byer med mye hager. For Norsk Rødliste er piggsvin vurdert som en livskraftig (LC) art, selv om artens utbredelse i noen grad varierer på lokal skala. Studieområdet i denne oppgaven er Oslo kommune. Piggsvin i Oslo har tidligere blitt kartlagt, i år 2000 - 2001. Den gangen benyttet man informasjon fra befolkningen. Man fikk da inn flest observasjoner sør og øst i Oslo, men ingen vest i byen. Bymiljøetaten har markert fem områder i byen som viktige for piggsvin. Denne oppgaven har som formål å: 1) vurdere ulike metoders egnethet for innsamling av informasjon om piggsvin i Oslo (registrering i transekt og innsamling i sosiale medier), 2) analysere fordelingen av piggsvinobservasjoner i forhold til arealbruk og utnyttelsesgrad, 3) diskutere fordeling av observasjoner med kjent kunnskap om piggsvin, og 4) belyse grunner til at mennesker velger å svare på oppfordringen om å rapportere observasjoner. Transekt viste seg ikke å være en egnet metode for å registrere piggsvin i by. Oppfordringen i sosiale medier derimot genererte til sammen 680 piggsvinobservasjoner av varierende nøyaktighet. Observasjonene fordelte seg jevnt utover hele byen, også i vest, men med størst andel i sentrumsområder. Noen områder utpeker seg med større tetthet av observasjoner. De mest nøyaktige observasjonene (366 stk.) ble benyttet i arealanalysen. Det ble beregnet utnyttelsesgrad av arealbrukskategorier i rutenett over Oslo. Analysen viste at flest observasjoner befant seg i områder med 20 – 40 % samlet utnyttelsesgrad for arealkategoriene vann, vei, bygg og anleggsområde. Det viste seg å være mange grunner til at folk valgte å svare på oppfordringen om å rapportere observasjoner. At det var enkelt og lite tidkrevende å rapportere var viktige faktorer. Mange virker å være opptatt av dyreliv og natur i by generelt, men ikke piggsvin spesielt. Flere uttrykker ønske om å bidra i bevaring av natur og dyreliv i by. Denne studien er basert på tilfeldige observasjoner av piggsvin og den danner ikke grunnlag for å fastslå hvor i Oslo det er piggsvin, men snarere hvor i byen piggsvin er observert. Studien viser at det er mulig å samle inn store mengder informasjon fra befolkningen og at mange ønsker å bidra. Forvaltningsorganer bør, for å samle informasjon, oppfordre befolkningen til å rapportere observasjoner i allerede eksisterende databaser. Dette vil kunne bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag om forskjellige arter, samt øke oppmerksomheten rundt dyreliv i by. Videre undersøkelser av bruk av "citizen science" og sosiale medier til innsamling av data til forvaltning av arter bør gjennomføres. Det bør også forskers mer på piggsvins habitatpreferanser, adferd i by og utbredelse i Oslo.

Hedgehog (Erinaceus europaeus) is a generalist species which live in different habitat types, including cities. It is a common perception that hedgeho gs mostly live in urban areas with many gardens. For the Norwegian Redlist , hedgehogs are considered as a species of Least Concern (LC), although at local scale the species distribution can vary . The study area of this thesis is the municipality of Oslo . H edgehogs in Oslo h as previously been surveyed, in 2000 – 2001. Information from the public was used for that survey. Most sighting s were gathered in the southern and eastern parts of Oslo, and none in the western parts. Bymiljøetaten has marked five areas in Oslo as important for hedgehogs. The objective of this thesis is to: 1) assess the suitability of different methods for collecting information about hedgehogs in Oslo (registration in transects and collection through social media) , 2) analyse the distri bution of sightings in relation to land use and degree of utilization, 3) discuss distribution of sightings with relevant knowledge about hedgehogs , and 4) illustrate reasons people have for choosing to respond to a instigation to report sightings . Transec t proved to be an unsuitable method to register hedgehogs in urban areas. The instigation in social media on the other hand generated a total of 680 hedgehog sightings , of varying accuracy. Sightings are distributed evenly across Oslo, also in western part s, but with largest proportion in central areas. Some areas sta n d out with larger densities of sightings . The most accurate sightings (366) were used in the land use analysis. Lan d use degree of utilization was estimated in a gri d over Oslo. The analysis s how that most sightings were located in areas of 20 – 40 % degree of utilization combined for categories water, road, building and construction site. People seemed to have many reasons for choosing to respond to the instigation to report hedgehog sightings . That it was easy and of little time consumption was important factors. Many seemed to be concerned with wildlife and nature in cities in general, and not hedgehogs especially. Several respondents express a desire to contribute to conservation of nature a nd wildlife in cities. This thesis is based on random sightings of hedgehogs and does not ascertain where in Oslo there are hedgehogs, but rather where hedgehogs have been observed. The thesis shows that it is possible to collect large amounts of informati on from the public and that many wish to contribute. Management agencies should encourage people to report sightings in already existing databases. This may contribute to an updated knowledge base about different species and increase awareness about wildli fe in cities. Further investigation on use of "citizen science" and social media for collecting data for species management should be conducted. More research is needed on hedgehogs habitat preferences, behaviour and distribution in Oslo