The substitution effects of electric vehicles in Norway : are we subsidising traffic congestion?

Abstract

The number of electric vehicles (EV) registered in Norway is increasing rapidly because of generous policy benefits. In light of the rapid EV adoption, this thesis examines the extent to which the EVs substitute the use of conventional vehicles (CV), public transportation, manual transportation and non-transportation. It also explores the perceived importance of the various policy attributes among EV owners, and among people with either some or no intention to acquire an EV in the future. Survey methods were used to collect data for the assessments. Of the 1,810 people invited to participate in an online survey, 529 responded. To analyse the data, Wilcoxon rank-sum and signed-rank tests were used in addition to ordinary least square regressions and Heckman selection models. In the sample, EVs are found to replace about 40% of CV use, but increase overall car transportation. Substitution effects on public and manual transportation are minor, and only significant for commuting. The implications of these findings are mixed. While CV to EV substitution yield environmental benefits, increased car transportation might worsen issues related to higher traffic volumes. EV owners and survey participants with purchase intentions ranked the importance of different policy attributes equally high in the sample. Both groups reported that the economic EV benefits are most important in making EVs attractive to them. Among respondents without intention to become EV owners, the most important reason for their lack of interest is the limited battery capacity of EVs. Solving range issues could therefore be an effective measure to increase this group’s EV adoption. It is clear that the strong incentives favouring EVs have led to high adoption rates. However, the increase in car travel and limited CV replacement in the sample highlights the importance of considering externalities in policy design. Because of the externalities, adding EVs to the car fleet is less environmentally friendly than it appears. This, in turn, has negative consequences for the efficiency of the EV policy package.

Antallet elektriske biler (elbiler) registrert i Norge øker raskt på grunn av generøse støtteordninger. I lys av dette tar denne masteroppgaven for seg i hvilken grad elbiler erstatter bruk av konvensjonelle biler (CV), offentlig transport, manuell transport og ikke-transport. Oppgaven undersøker også betydningen av de ulike støtteordningene blant elbileiere, og blant personer enten med eller uten intensjon om å kjøpe elbil i fremtiden. En online spørreundersøkelse ble brukt til å samle data til analysene. 529 av 1810 inviterte personer besvarte undersøkelsen. For å analysere dataene ble Wilcoxon rank-sum og signed-rank-tester brukt, i tillegg til regresjon ved minste kvadraters metode og Heckman utvalgsmodeller. Resultatene indikerer at elbilene i utvalget erstatter omtrent 40% av CV-bruken, men at de også øker den totale biltransporten til elbileierne. Elbiler erstatter kun i liten grad offentlig og manuell transport, og signifikante effekter ble kun funnet i forbindelse med pendling. Implikasjonene av funnene er blandede. Det gir miljømessige fordeler at elbiler erstatter konvensjonelle biler, men økt total biltransport kan forverre problemer knyttet til økt biltrafikk. Elbileierne og respondentene med intensjoner om å kjøpe elbil rangerte viktigheten av de ulike elementene i elbilfordelene likt. Begge gruppene svarte at de økonomiske fordelene er viktige for å gjøre elbiler attraktive for dem. Blant respondentene uten intensjon om å kjøpe elbil er begrenset batterikapasitet den viktigste årsaken til den manglende interessen. Å løse utfordringer knyttet til rekkevidde kan derfor være et effektivt tiltak for å øke elbilinteressen i denne gruppen. Det er liten tvil om at støtteordningene for elbil har ført til høye salgstall. Økningen i total biltransport og den begrensede CV-substitusjonen i utvalget indikerer likevel viktigheten av å vurdere eksternaliteter i politikkutformingen. Disse eksternalitetene gjør elbiler mindre miljøvennlige enn antatt, noe som har negative konsekvenser for effektiviteten til støtteordningene.