| dc.description.abstract | Norske skoger utgjør nå ca 878 mill. m3 tømmer og har en årlig tilvekst på ca 25 mill. m3, mens årlig avvirkning ligger på ca 10 mill. m3. Norsk skogpolitikk har som mål å øke avvirkningen betydelig innenfor rammen av et bærekraftig økonomisk skogbruk. Det er foreslått at avvirk-ningen kan økes til 15 mill. m3 uten at dette er antatt å gi vesentlige negative effekter på natur-mangfoldet. Vi har tatt utgangspunkt i data fra Landsskogtakseringen over fordelingen av skog-ressurser og viktige miljøverdier, samt publiserte rapporter for tilgangen på tømmerressurser i kommende tiår og en modell for sannsynlighet for framtidig avvirkning. Ut fra dette har vi vurdert hvor framtidig avvirkning sannsynligvis vil finne sted, i hvilken grad slik avvirkning vil berøre visse viktige miljøverdier, og om dette tilsier at skogvernet eller omfanget av miljøhensyn i skogbruket bør økes.
Skog dekker rundt 40% av Norges areal og inneholder ca 60% av alle kjente norske arter og 50% av de truete artene. Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert å skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestandsskogbru-kets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste påvirkningene.
I dag og i nærmeste tiår vil rundt 2/3 av tømmervolumet i hogstmoden skog være tilgjengelig på Østlandet, spesielt i sentrale skogstrøk i sørøst. På landsbasis vil andelen gran øke fra dagens 38% til 54% av hogstmodent tømmervolum. På grunn av vanskelig terreng vil avvirkning av hele 47% av volumet i hogstmoden skog i vest og nord kreve spesielle driftsformer som taubanedrift og bruk av gravemaskin for tilgangsveier. I kommende tiår vil 53% av hogstmodent volum kunne avvirkes med ordinære driftsformer nær vei mot 34% i dag. Potensialet for framtidig økonomisk avvirkning er størst på det sentrale Østlandet og for eldre granskog på høy bonitet. Skog som er lite økonomisk å avvirke vil særlig ligge vestpå og nordenfjells og vil spesielt omfatte løvskog på lav bonitet.
Forekomsten av viktige livsmiljøer (MiS-figurer) dekker størst andel av produktiv skog i vestlige deler av Østlandet og Nordenfjells og mest i høyereliggende eldre gran- eller løvskog på høy bonitet. Biologisk gammel skog dekker størst andel i høyereliggende eldre granskog på lav bo-nitet, men utgjør lite av skogen på Vestlandet. Det er relativt høy andel livsmiljøer og biologisk gammel skog i verneområder, fjellskog og villmarkspregete skog sammenlignet med annen pro-duktiv skog. Det er imidlertid registrert flest rødlistearter i skog i fylkene rundt Oslofjorden.
I skog som i dag er uøkonomisk å drive (nullområder), utgjør viktige livsmiljøer 27% av arealet, mot 21% i økonomisk drivverdig skog. Begge har omtrent samme andel biologisk gammel skog (9,5%). Forskjellen i andel livsmiljøer mellom nullområder og annen skog er særlig stor for Øst-landet. Stor andel skog med viktige livsmiljøer og høy hogstsannsynlighet befinner seg særlig Nordenfjells og i eldre skog. Størst andel med biologisk gammel skog og høy hogstsannsynlighet befinner seg også Nordenfjells, på lav bonitet og øker med høyden over havet.
skog, biologisk mangfold, skogbruk, effekter, økt hogst,
vern, miljøtiltak, forest, biodiversity, forestry, effects, increased cutting, protection, environmental measures | |