Når forskere blir gründere : en flercase studie av forskningsbasert bedriftsetablering og entreprenøriell læring

Abstract

Kommersialisering av forskning er en lang og kapitalkrevende prosess, men til gjengjeld utgjør innovasjon fra universitetsmiljøer et relativt større bidrag for samfunnet enn mer tradisjonelt entreprenørskap (Grünfeld 2012). Denne oppgaven plasserer entreprenøriell læring i kontekst av akademisk entreprenørskap, og bidrar til å belyse hvordan ressurser og muligheter i innovasjonssystemet påvirker oppstart av en forskningsbasert bedrift, og ikke minst hvordan gründere lærer gjennom denne prosessen. Dette ønsker vi å undersøke gjennom følgende problemstilling: Hvordan opplever og benytter akademiske entreprenører innovasjonssystemet ved etablering av forskningsbaserte bedrifter, hvilke utfordringer møter de og hvilken betydning har entreprenøriell læring hatt gjennom denne kommersialiseringsprosessen? Gjennom et fenomenologisk fler-case studie har vi gjennomført fem individuelle dybdeintervjuer av gründere som med utgangspunkt i egen eller andres forskningsresultater startet minst en bedrift. Funnene viser at økt virkemiddelinnsats og et tydelig fokus på kommersialisering har lagt til rette for flere bedriftsetableringer fra norske forskningsmiljøer. Innovasjonssystemet oppleves likevel som komplekst og firkantet, og gründere etterlyser mennesker med kommersialiseringserfaring og mer støtte for idéer som ligger utenfor fastlagte satsningsområder. Informantene poengterer at teknologioverføringen gjennom en spin-off bedrift tar lang tid og gjør at det er vanskelig å komme tilbake til akademia. Gründernes handlingsorientering, nettverk og diskontinuerlige hendelser som de opplevde under kommersialisering, ser alle ut til å være sentrale aspekter ved deres læring. Samtidig viser våre funn at gründerne bruker sine analytiske metoder og ferdigheter, både i kommersialiserings- og læringsprosessen. Informantenes analytiske egenskaper gir en trygghetsfølelse og fungerer dermed som et supplement til andre læringsaspekter. I tillegg antydes det at et velutviklet bransjespesifikt nettverk trolig kan akselerere fremdriften i kommersialiseringen. Dessuten skaper refleksjon fra handling og diskontinuerlige hendelsene viktig læring. Funnene antyder også at refleksjonsevnen utvikles i takt med erfaring fra entreprenøriell aktivitet.

Commercialisation of research results is a long and capital-intensive process, but in returninnovation from universities constitutes a relatively greater contribution to society than more traditional entrepreneurship (Grünfeld 2012). This paper puts entrepreneurial learning in the context of academic entrepreneurship and helps to illuminate how resources and opportunities in the innovation system affects the start of a research-based company, and not least how entrepreneurs learn through this process. We want to examine this with the following question: How does academic entrepreneurs experience and utilise the innovation system when establishing research-based businesses, what challenges do they meet, and what significance have entrepreneurial learning had through this commercialisation process? Through a phenomenological multi-case study we conducted five individual in-depth interviews with entrepreneurs who started at least one company, based on their own or others' research results. The findings show that improved support-schemes and a clear focus on commercialisation has facilitated several business establishments from Norwegian research groups. The innovation system is perceived as complex and rigid, and entrepreneurs call for people with commercialisation experience and increased support for ideas outside established priorities. The informants points out that transferring technology through a spin-off company takes a long time and makes it difficult to return to academia. The entrepreneurs' orientation towards action, their network, and discontinuous events that they experienced during commercialisation, all seem to be key aspects of their learning. At the same time our findings show that entrepreneurs use their analytical methods and skills, both in the commercialisation- and learning-process. The informants' analytical abilities give a sense of security, and thus acts as a supplement to other learning aspects. In addition, they suggest that a well-developed industry-specific network probably can accelerate progress in commercialisation. Additionally, reflection from action and discontinuous events create important learning possibilities. The findings also suggest that reflectivity is developed along side experience from entrepreneurial activity.