Sammenhengen mellom livstilfredshet og familietype blant gifte og samboende kvinner og menn

Abstract

Formål med studien Hovedformålet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom livstilfredshet og da med å ha sitt yngste barn i alderen 0-6 år eller 7-19 år, mot ikke å ha barn i et stort og representativt norsk utvalg av gifte og samboende voksne. Det er i liten grad undersøkt hvordan mestring påvirker opplevelsen av livstilfredshet hos kvinner og menn i Norge, med og uten barn, og det var derfor ønskelig å se om mestring som mediator kunne forklare noe av sammenhengen mellom livstilfredshet og familietype i denne studien. Materiale og metode Data er hentet fra tverrsnittundersøkelsene Samordnet levekårsundersøkelse fra 2005 og 2012. På grunn av frafall var endelig svarprosent 56,7 % i 2005 (N = 5212) og 58 % i 2012 (N = 5660). Familietype ble brukt som prediktorvariabel, og var inndelt i om man hadde sitt yngste barn i alderen 0-6 år, 7-19 år eller om man ikke hadde barn. Utfallsvariabelen tilfredshet med livet ble målt ved hjelp av Dieners SWLS. Analyser ble utført med vektet data i generell lineær modell (GLM) i SPSS 22.0 separat for 2005 og 2012, og for kvinner og menn. Opplevelsen av mestring som intervenerende variabel ble undersøkt gjennom mediatoranalyser. Kontrollvariabler var alder, utdanningsnivå, sysselsettingsstatus og tilfredshet med parforholdet. Resultater Studien viste at livstilfredshet var signifikant høyere for kvinner med yngste barn i alderen 0-6 år i 2005 og for kvinner med yngste barn 0-6 år i 2012. Kvinner hadde signifikant høyere livstilfredshet enn menn. De samme funnene var ikke signifikante for menn. Selvrapportert mestring hadde en signifikant indirekte effekt på livstilfredshet for kvinner med yngste barn 0-6 år og kvinner med yngste barn 7-19 år for begge undersøkelsesårene. Konklusjon Resultatene indikerer at det er en mulig sammenheng mellom kvinners livstilfredshet og barnas alder, og at mestring delvis forklarer denne sammenhengen. Litteraturen tyder på at mødre i Norge er mer tilfredse med livet enn i andre vestlige land, og at det er mulig å påvirke livstilfredsheten med helsefremmende politikk og intervensjoner rettet mot foreldre.

Objectives The main purpose of this study was to examine the relationship between life satisfaction and having a youngest child aged 0-6 years or 7-19 years, contrary to having children at all, in a large and representative sample of married and cohabiting Norwegian adults. In Norway, it is rarely discussed whether or not a sense of mastery affects the experience of life satisfaction for men and women, with or without children. Therefore, this study aims to discover whether a sense of mastery as a mediator could assist in explaining the link between family type and satisfaction with life. Materials and method The data was extracted from the cross-sectional Survey of Living Conditions in 2005 and 2012. Because of non-respondents, the final response rate was 56.7 % in 2005 (N = 5212) and 58 % in 2012 (N = 5660). Family type was used as predictor variable, and was divided into three groups: whether one had a youngest child in the age group 0-6 years, 7-19 years, or whether they had no children. Life satisfaction was used as dependent variable and was measured by Diener’s SWLS. Analyses were conducted with weighted data in the general linear model (GLM) using SPSS 22.0, performed separately for 2005 and 2012, and for women and men. Sense of mastery as an intervening variable was examined through the use of mediator analysis. The control variables were age, education level, occupation status and relationship satisfaction. Results This study showed that life satisfaction was significantly higher for women whose youngestchild was aged 0-6 years in 2005 and in 2012. Women had a significantly higher life satisfaction than men during these life phases. These results were not replicated in men. In both survey years, a sense of mastery had a significant indirect effect on life satisfaction for women, both in the cases where the youngest child was 0-6 years old and where the youngest child was 7-19 years old. These findings emphasize the importance of mastery in life satisfaction for mothers. Conclusion The results indicate that there is an association between women's life satisfaction and the age of their children, and further, that a sense of mastery partly explains this relationship. The literature implies that mothers in Norway are more satisfied with life than mothers in other Western countries, and that it is possible to influence their satisfaction with a healthy public policy and interventions aimed at parents.