Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLundgård, Krister
dc.date.accessioned2015-11-04T12:22:28Z
dc.date.available2015-11-04T12:22:28Z
dc.date.copyright2015
dc.date.issued2015-11-04
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2359255
dc.description.abstractOmfanget av allergirelaterte sykdommer i den vestlige sivilisasjon har eskalert i løpet av de siste tiårene. En positiv korrelasjon mellom sterile miljøer, mindre husholdninger, færre søsken og allergiutvikling har gitt opphav til den foreslåtte hygienehypotesen. Tarmens bakterieflora har gjennom studier vist seg å ha en innvirkning på allergirelaterte sykdommer. Forslag som administrering av gunstige probiotiske bakterier kan bidra til å forhindre utvikling av allergi, selv om de underliggende mekanismene ennå ikke er forstått. Det finnes lite data om mulig modulasjon av kommensale bakterier ved konsum av probiotika. En viktig begrensning i tidligere studier er oppløsningen i analysen. Ingen nøkkeltaxa som kan være relatert til probiotisk administrasjon og atopisk utvikling er foreløpig funnet. Det har tidligere blitt vist at mors probiotiske forbruk reduserer forekomsten av atopisk eksem hos barn. For å undersøke bakterieprofilen på artsnivå, ble et komplett datasett avledet fra ProPACT studie utført i Trondheim, Norge anskaffet. Par av mor og barn med avføring samplet på flere tidsrammer ble valgt. For å teste hypotesen om at forbruket av en kommersielt probiotisk product endrer tarmens microbielle sammensetningen hos barn ble en dybdesekvense tilnærming valgt. 16SrRNA-genet ble valgt som markør og sekvensering ble utført på Illumina plattformen ved bruk av en Miseq enhet. En tydelig temporalt mønster ble funnet hos barn i alle aldre. Kompositoriske endringer blant høyt forekommende bakteriearter ble observert. Spesielt blant barn med utviklet atopi i den probiotiske gruppen, selv om tydelige profiler ble observert i alle kategorier. Disse funnene strider i mot tidligere studier på dette materialet, konkluderende med at ingen slike profiler kunne observeres. Observasjoner gjort i denne studien, kan åpne opp et vindu for å forstå samspillet mellom administrert probiotika på kommensal bakterieflora. Styrken i denne studien ligger i det store utvalget av prøver samlet inn over en tidsramme fra ett stort utvalg av mødre og deres barn.nb_NO
dc.description.abstractPrevalance of allergy related diseases in western civilization has escalated over the last few decades. A positive correlation between more sterile environments, smaller households, fewer siblings and allergy development has given rise to the proposed hygiene hypothesis. The gut microbiota has through numeral studies been shown to have an impact on allergy related diseases. Suggestions that administrated beneficial bacteria may help prevent development of allergy has been demonstrated, albeit the underlying mechanisms are not yet understood. There are little data on possible modulation of the commensal bacteria by probiotics. A major limitation in previous studies are the resolution of the analysis. To best of knowledge there has not been found any key taxa that can be related to probiotic consumption and atopic development. It has previously been demonstrated that maternal probiotic consumption reduces the incidence of atopic dermatitis in children. To investigate the bacterial profile at species level, a complete dataset derived from the ProPACT study conducted in Trondheim Norway was acquired. Pairs of mother and children with faeces sampled at multiple timeframes were selected. To test the hypothesis that consumption of a commercial probiotic brand alters the gut microbiotic composition in children a deep sequencing approach were chosen. The 16s rRNA gene was chosen and sequencing were performed on the Illumina platform by Miseq bench top device. A distinct temporal pattern was found in children at all ages. Compositional changes amongst the abundant bacterial species was observed. Most notably were shifts among children with developed atopy in the probiotic group, though categorial profiles categories. These findings contradict previous studies on this material concluding that no such profiles could be observed. Observations made in this study, may open up a window to understanding interaction of administrated probiotics on the commensal gut microbiota. The strength of this study lies in the vast array of samples collected over a timeframe from a large cohort of mothers and their children.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.titleEffect of maternal probiotic consumption on childrens microbiota and allergy related diseasesnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Basic medical, dental and veterinary science disciplines: 710::Medical microbiology: 715nb_NO
dc.source.pagenumber53nb_NO
dc.description.localcodeM-MBnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel