Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRyd, Terje Olav
dc.date.accessioned2015-11-03T14:26:56Z
dc.date.available2015-11-03T14:26:56Z
dc.date.copyright2015
dc.date.issued2015-11-03
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2359153
dc.description.abstractHelt siden bestandsskogbrukets inntreden har tynning vært ansett som ett viktig skjøtselstiltak. Hovedformålet med tynning er å legge til rette slik at de gjenværende trærne får en utvikling som optimaliserer bestandets verdiproduksjon. I Norge står tynning for ca. 13 % av all avvirkning for salg. Som følge av dyr arbeidskraft og lave tømmerpriser tynnes det sjeldent mer enn en gang, dersom det tynnes i det hele tatt. Tynning i gran (Picea abies (L.) Karst.) kan utføres innenfor et stort intensitetsintervall uten at volumproduksjonen reduseres vesentlig. Volumproduksjonen blir ikke redusert vesentlig så lenge grunnflaten ikke reduseres med mer enn 50 % sammenliknet med fulltette bestand. Ved tynning øker også diametertilveksten med økende tynningsintensitet og det er vist at det er mulig å produsere 400 - 600 større trær/ha ved kraftig tynning. Hovedmålsettingen med denne studien var å beskrive tidlige tynninger på Nes. Det ble etablert 8 prøveflater à ca. 1600 m2 i granbestand på Nes, Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Flatene befant seg på tidligere beitemark og kalkrik jord og bonitetene var som en følge av det høye. For å estimere utviklingen ble det benyttet resultater fra tynningsforsøk gjennomført i Norge, Sverige og Finland som har blitt tynnet med liknende intensitet, eller var tynnet til liknende grunnflate eller treantall ved tilnærmet lik dominerende høyde. Tynningsstyrken i de 8 flatene varierte mellom 36 - 48 % uttak av grunnflate (Tabell 2). Tynningene resulterte i redusert treantall i alle diameterklasser, men den største reduksjonen fant sted i de minste diameterklassene. Dette indikerer at tynningene som ble gjennomført var frie tynninger med hovedvekt på å ta ut små trær. Kun to av flatene var tynnet tidlig i forhold til vanlig tynningstidspunkt i Norge. Likevel var alle flatene tynnet tidlig nok til at de gjenstående trærne har tid til å øke sin produksjon for å redusere tap i bestandsvolumproduksjon og å øke diametertilveksten. Til tross for at tynningene ble ansett som kraftige før arbeidet med denne studien startet, ble det estimert at tynningene ikke resulterte i betydelig reduksjon i volumproduksjon og at det må kraftigere tynninger til for å redusere volumproduksjonen.nb_NO
dc.description.abstractEver since the introduction of forest management by stands in Norway, thinning has been an important management action. The main purpose of thinning is to concentrate the volume production on a smaller number of trees, and thus increase stand value. In Norway, thinning accounts for approximately 13% of all sold timber. Because of expensive labour force and low timber prices, thinning’s are rarely executed more than once during stand rotation, if it is executed at all. Thinning of Norway spruce (Picea abies(L.) Karst.) does not influence stand volume growth for a wide range of thinning intensities. The basal area may be reduced by up to 50 % of that of unthinned controls, without resulting in significant losses in volume production. Increasing thinning intensity results in increasing diameter increment and it is shown that with a heavy thinning it is possible to produce 400-600 larger trees per ha. The main objective of this study was to estimate the development of heavily and early thinned stands of Norway spruce with espect to volume production and single-tree development. 8 sample plots of approximately 1600 m2 was established in Norway spruce stands in Nes, Ringsaker municipality, Hedmark county. The sample plots were located on former grazing land and calcareous soil and the site quality was highly fertile. Estimation of stand development was done by using results from thinning experiments conducted in Norway, Sweden and Finland, which contained thinning’s with equal intensity, equal basal area after thinning or equal number of trees per ha with equal dominant height. Thinning intensity for all 8 sample plots varied between 36 - 48 % removal of basal area (Tabell 2). The number of trees were reduced in all diameter classes, but the greatest eduction was conducted in small diameter classes. This indicates a free thinning were the main objective was to remove small trees. Compared to normal thinning practice in Norway, there were only two sample plots that had been thinned early. Still, all of the sample plots were young enough so that the remaining trees will have sufficient time to increase their production to reduce losses in stand volume production and increase their diameter. Even though the thinning’s were considered as heavy before the work with this study started, it was estimated that the stand volume production will not be significantly reduced, and that heavier thinning’s are needed to reduce stand volume production significantly.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectSkogbruknb_NO
dc.subjectTynningnb_NO
dc.subjectGrannb_NO
dc.subjectBiotynningnb_NO
dc.subjectMaskinell ungskogpleienb_NO
dc.titleBestandsutvikling etter kraftig og tidlig tynning i gran (Picea abies)nb_NO
dc.title.alternativeStand development after early heavy thinnings in Norway spruce (Picea abies)nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Forestry: 915nb_NO
dc.source.pagenumber33nb_NO
dc.description.localcodeM-SFnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel