Sammenheng mellom grønne områder rundt grunnskoler, bruk av natur, og psykisk helse hos ungdom i Norge

Abstract

Bakgrunn: Psykiske plager og lidelser er et stort folkehelseproblem verden over. Psykiske problemer hos unge vedvarer ofte i voksen alder. Forebygging av psykiske helseplager vil derfor være viktig. En positiv sammenheng mellom grønne områder og psykisk helse er rapportert i mange studier blant voksne. Det er lite forskning på denne sammenhengen blant ungdom. Målet med denne studien var å se på mulig sammenheng mellom grønne områder rundt grunnskoler og psykisk helse hos ungdom i Norge.

Metode: Data om ungdom ble hentet fra Ungdomsundersøkelsen 2000-2004. Disse ble koblet med grønne variable, som inneholder informasjon om andelen grønne områder rundt grunnskolene i to ulike buffere med radius på 1km og 5km. De grønne variablene ble presentert som en kategorisk variabel delt i fem like store grupper (kvintiler) og kontinuerlig variabel for å undersøke om det var en lineær trend mellom grønne omgivelser og risiko for utfall. For psykisk helse ble utfallsmålene psykiske helseplager og søking/bruk av hjelp for psykiske problemer, brukt. Binær logistisk regresjon ble benyttet for å undersøke sammenhengene mellom grønne områder og de psykiske helseutfallene, og for å kontrollere for potensielt konfunderende variable.

Resultat: For utfallsmålet psykiske plager viser analysene signifikant og beskyttende sammenheng med økende andel grønne områder innen 5km buffer radius. Sammenhengen er svakere søking/bruk av hjelp for psykiske problemer, men en trend viste beskyttende (p < 0.05) sammenheng for høyere andel grønt. Sammenheng mellom grønne områder og psykisk helse ble ikke funnet for 1km buffer radius, for noen av helseutfallene. Analysene viser ingen interaksjon/effekt-modifikasjon for bruk av naturen til turer eller sammenheng mellom bruk av naturen til turer og sosial støtte fra venner.

Konklusjon: Studien indikerer at andelen grønne områder rundt skolen har sammenheng med psykisk helse hos ungdom. Den beskyttende sammenhengen mellom grønne omgivelser og psykisk helse, kan tenktes viktig i utarbeiding av helsefremmende miljøer. Mekanismene som ligger bak denne sammenhengen er uklar, men analysene i denne studien indikerer at sammenhengen ikke alene kan forklares av fysisk aktivitet og sosial støtte.

Background: Mental distress and disorders are worldwide public health problem. Mental problems i n adolescents seem to persist into adulthood. Therefore, prevention of mental problems would be of importance. Previous research has shown a positive relation between green areas and mental health among adults. However, few studies have examined the relati on among adolescents. The aim of this study was to investigate association s between green areas around primary school and mental health among adolescents in Norway. Method: Data describing adolescents was retrieved from The Norwegian Youth Study conducte d during 2000 - 2004. The data was connected to variables describing the amount of green areas within 1km and 5km buffer radius. The schools used in The Norwegian Youth Study were the starting point for the buffers. For mental health among the adolescents, t wo different outcomes were used; “mental distress” and “sought/use of help for mental problems”. Binary logistic regression was used to investigate the relation between green areas and mental health, and to control for potential confounding factors. The am ount of green areas within the buffers was presented as categorical and continuous variables. The categorical variable was split into five equal parts (quintile). The continuous variable was used to measure trends between greenness and health outcomes. R esult: For the outcome mental distress, the analysis showed a significant and protective association of higher amount of green areas within the 5km buffer. For the outcome sought/use of help for mental problems, the associations were weaker, but a trend sh owed a protective association for higher percentage of green areas in 5km buffer radius. Associations between green areas and mental health were not found for the 1km buffer for any of the outcome variables. The analysis showed that use of green areas for hiking or social support did not work as effect - modifiers between green areas and mental health outcome. Conclusion: The study showed association between the amount of green areas and mental health among adolescents in Norway. The protective association between green areas and mental health might be of importance for the preparation of health promoting environments. The underlying mechanisms for the relation are unclear, but the analysis in the present study indicates that use of nature for hiking and soc ial support cannot explain the relation alone.