Output-based allocation of emission permits in the EU ETS : a quasi-experimental approach

Abstract

Going into the third trading phase of the European Union Emissions Trading System (EU ETS), the allocation of gratuitous permits became partly output-based. Output-based allocation creates an implicit subsidy to output, and since the emission cap is fixed the greenhouse gas emission intensity of firms in the EU ETS is expected to decrease. Using data for 338 Norwegian industrial firms, we investigate the impact of output-based allocation on the emission intensity of firms in the EU ETS. Based on observable characteristics, we estimate a propensity score for participation in the EU ETS for each firm. By matching ETS and non-ETS firms on this score and applying a difference-in-difference approach, we find that the allocation reform has not had a statistically significant impact on emission intensity.

Fra og med den tredje fasen i EUs klimakvotehandelsystem (EU ETS) er al- lokering av gratiskvoter delvis basert på produksjonmengde. Produksjonsbasert allokering skaper en implisitt subsidie til produksjon, og siden utslippstaket er fastsatt forventes det at utslippsintensiteten til bedrifter i EU ETS vil reduseres. Ved å bruke data for 338 norske industribedrifter på fastlandet undersøker vi effekten av produksjonsbasert allokering på utslippsintensiteten til bedrifter i EU ETS. Vi estimerer først sannsynligheten (propensity score) for deltakelse i EU ETS for hver bedrift basert på observerbare karaktertrekk. Ved å matche deltakere og ikke-deltakere basert på denne sannsynligheten og ved å anvende en difference-in-difference-estimator, finner vi at allokeringsreformen ikke har hatt en statistisk signifikant effekt på utslippsintensitet