| dc.description.abstract | Bakgrunn: Nær en fjerdedel av alle yrkesaktive i Norge arbeider skift- eller turnusarbeid, med høyest andel i helse- og sosialsektoren. Flere helseutfordringer knyttes til det å arbeide i ulike skiftordninger, hvor søvnproblemer er antatt å være den største utfordringen. I Norge rapporterer mellom 32 og 37 % av alle sykepleiere søvnproblemer knyttet til arbeidstidsordningen. Søvn og søvnproblemer er vist å ha sammenheng med smerter, men om en arbeidsrelatert søvnforstyrrelse kan være en mulig risikofaktor for muskelskjelettsmerter er derimot ukjent.
Tidligere studier har vist at vedvarende søvnproblemer og muskelskjelettsmerter kan øke risikoen for langvarig sykefravær og uførhet. Kunnskap rundt konsekvensen av arbeidsrelaterte søvnforstyrrelser på plager i muskel- og skjelettsystemet er derfor nyttig i arbeidet mot lavere sykefravær i helse- og sosialsektoren.
Formål: Formålet med studien var å undersøke om subjektiv smerteopplevelse og fremkalte kortikale responser etter elektrisk smertestimulering endret seg etter at forsøkspersonene hadde arbeidet to nattevakter, sammenliknet med etter to netter normalsøvn. Studien ønsket også å undersøke om en eventuell økt smertesensitivitet etter to nattevakter kan ha en sammenheng med negative forventninger.
Materiale og metode: Forsøket var et enkelt blindet laboratorieeksperiment med overkrysningsdesign. Tjueåtte selvrapporterte friske sykepleiere (22 kvinner og 6 menn) deltok i forsøket ved to ulike søvnbetingelser, etter to netter normalsøvn og etter to nattevakter. Rekkefølgen på søvnbetingelsene varierte mellom forsøkspersonene.
Smertesensitivitet ble undersøkt ved bruk av elektrisk smertestimulering. Ved hver forsøksdag mottok forsøkspersonene totalt 60 smertefulle stimuleringer. For å undersøke om negative forventninger (nocebo) til intensiteten av smertestimuli ble påvirket av søvn, ble enkelte av de smertefulle stimuleringene signalisert som sterkere enn hva den virkelige intensiteten var. Subjektiv smerteopplevelse ble scoret på visuell analog skala (VAS), mens fremkalte kortikale responser ble registret ved bruk av elektroencefalografi (EEG).
Resultater: Subjektiv smerteopplevelse ved elektrisk smertestimulering økte signifikant etter to nattevakter, sammenliknet med etter to netter normalsøvn (p = 0,01), mens fremkalte kortikale responser var uendret (p = 0,80). Det ble ikke funnet noen interaksjon mellom søvn og nocebo for verken subjektiv smerteopplevelse (p = 0,74) eller fremkalte kortikale responser (p = 0,53) etter elektrisk smertestimulering.
Konklusjon: Subjektiv smerteopplevelse etter elektrisk smertestimulering økte etter to nattevakter sammenliknet med etter to netter normalsøvn. Det var ingen endringer i fremkalte kortikale responser etter to nattevakter.
Forsøkspersonenes forventning til økt smerteintensitet kan ikke forklare økningen i den subjektive smerteopplevelsen etter to nattevakter. | nb_NO |
