Sammenligning av Filtralite og Zeolitt som filtermaterialer for fjerning av mikroorganismer i drikkevann

Abstract

I flere deler av verden er det et økende problem å tilby drikkevann som et fritt for virus. Når man ser bakover i historien har fokuset vært på vannbehandling for å fjerne bakterier og andre parasitter . Filtrering har vært en av de viktigste metodene opp igjennom historien for fjerning av parasitter og bakterier. Det finnes for lite virusdata for dette. I eldre tider brydde man seg mer om at det var tilstrekkelige mengder med vann, i nyere tider er man mer opptatt av vannkvaliteten. Skulle det skje et uhell og drikkevannet blir tilført en eller annen form for virus, kan dette utgjøre en potensiell trussel for brukerne. For å karakterisere vannkvaliteten bruker vi vannkvalitetsparameter, for at man skal kunne vite hvor mye stoff som finnes i vannet setter man grenser (vannkvalitets standarder). Dette er for å vite hvor mye mikroorganismer som finnes i vannet. Studiet et basert på kolonneforsøk hvor vi sammenligner Filtralite og Zeolitt som filtermateriale for fjerning av mikroorganismer i drikkevann. Vannet som er tatt i bruk i oppgaven er hentet fra Ås. Anlegget består av fire kolonner som har et to-mediafilter og det er brukt nedstrømsfilter. Anlegget er basert på Nedre Romerike vannverk, men er bygget i en mye mindre skala. Filtermaterialet er minsket med en god del på lengden, men samme oppholdstid i filteret er brukt. Anlegget blir kjørt kontinuerlig i fire døgn og den renser totalt 160 liter i døgnet. Salmonella Typhimumrium phage 28B er blitt tilsatt og PAX-18 er kjemikalie som blir brukt som koagulering.

Resultatene konkluderer med at Zeolitt og Filtralite NC 0,8-1,6 mm har den samme effekten på å fjerne E.coli ved hjelp av filtering av overflatevann, tilbakeholdelsen har et gjennomsnitt på 99,4 %. Zeolitt har en lavere tilbakeholdelse enn forventet. Tilbakeholdelsen av modellvirus dårligere i Filtralite og Zeolitt enn hva den er for bakterier. Med en filterhastighet på 1,204 m/time var tilbakeholdelsen av virus på ca. 22,8% og 28,3 % i nevnt rekkefølge Zeolitt og Filtralite, uten forutgående koagulering.