Hjerte- og karsykdommer, metabolsk syndrom og kardiovaskulære risikofaktorer hos arbeidstakere

Abstract

Prevalensen av metabolsk syndrom (MBS) øker, både i Norge og i resten av verden. Metabolsk syndrom femdobler risikoen for diabetes type 2 og dobler risikoen for å dø av hjerteinfarkt. Hjerte- og karsykdom (HKS) og metabolsk syndrom (MBS) har høy komorbiditet og forårsaker langvarige helseplager og funksjonsnedsettelser. Økt fysisk aktivitet er en av de viktigste preventive tiltakene for HKS og MBS.

Alminnelig arbeidstid i Norge er 40 timer i uka, hvor ulike yrkesgrupper har varierte fysiske arbeidsoppgaver med ulik intensitet, varighet og hyppighet. Enkelte yrker har også arbeidsoppgaver som krever vedvarende inaktivitet. Hensiktet med oppgaven var å undersøke hvordan fysiske arbeidsoppgaver påvirker kardiovaskulær helse ved å systematisk innhente vitenskapelig litteratur. Mangel på randomiserte kontrollerte studier gjorde at grunnlaget for masteroppgaven for det meste ble basert på epidemiologiske studer. Få publiserte studier innenfor arbeidshelse som reflekterte problemstillingen bidro til heterogenitet blant studiene, noe som vanskeliggjorde en konklusjon.

De fleste studiene indikerte at fysisk arbeidsbelastning medførte en forbedring av risikoprofil relatert til HKS. Det ble observert at fysisk arbeidsbelastning var assosiert med lavere risiko for HKS. Den gunstige assosiasjon som ble observert mellom fysisk arbeidsbelastning og HKS ser ut til å bli påvirket av kardiovaskulær status. Enkelte studier indikerte at fysisk arbeidsbelastning medførte en ytterligere ugunstig risikoprofil for HKS hos personer med metabolsk syndrom, iskemisk hjertesykdom og karotisstenose. Karakteristiske trekk ved fysisk arbeidsbelastning viste seg å påvirke om fysisk arbeidsbelastning resulterte i gunstig eller ugunstig assosiasjon for kardiovaskulær helse. Fysisk arbeidsbelastning i form av tunge løft ble assosiert med høyere blodtrykk, samt økt risiko for HKS. Statisk arbeidsbelastning ble også ugunstig assosiert med kardiovaskulær helse, hvor økte nivåer av reaktive oksygenforbindelser (ROS) og venøs hypertensjon ble observert. Vedvarende stillesittende arbeidsbelastning var assosiert med ugunstige verdier for kardiovaskulære risikofaktorer. Hyppige avbrekk fra stillesittende arbeid ble assosiert med gunstigere verdier for enkelte kardiovaskulære risikofaktorer. Hyppige avbrekk viste seg også å være gunstigere enn lengre avbrekk med strukturert trening.

Enkelte studier viste sprikende resultater, samt mangel på signifikante funn. Heterogenitet, samt svakheter i studiedesign og metode kan ha påvirket og bidratt til variasjonene som ble observert mellom studiene. En gjennomgang av forskningslitteraturen indikerer likevel at fysisk arbeidsbelastning påvirker kardiovaskulær helse. Dynamisk fysisk arbeidsbelastning, samt hyppig avbrekk fra stillesittende arbeidsbelastninger ser ut til å være assosiert med forbedring av kardiovaskulær helse. Derimot er tunge løft og statisk fysisk arbeidsbelastning satt i sammenheng med nedsatt kardiovaskulær helse.