| dc.description.abstract | Teknologi er en viktig del av vårt samfunn og vår samtid, og teknologisk innovasjon påvirker økonomisk vekst (Smith, 2010). Det er en nasjonal målsetning om økonomisk vekst, og det er et politisk ønske at nanoteknologi skal anvendes på en måte som gir samfunnsnytte og økt verdiskaping. Dette plasserer nanoteknologi i kjernen av den norske næringspolitikken.
Nanoteknologi er en generisk og multidisiplinær teknologi som har uante mengder potensiell anvendelsesområder. Enkelte går så langt som å kalle nanoteknologi for ”Den andre industrielle revolusjonen” (Hall, 2005) . Til tross for store investeringer i forskning og utvikling innen nanovitenskap- og nanoteknologi har ikke resultatene i form av konkret næringsmessig verdi vært tilsvarende store (Pöyry, 2011) .
Denne oppgaven har hatt som formål å undersøke og identifisere hvilke typer utfordringer som preger prosessen med kommersialisering av nanoteknologi i Norge. Hensikten med oppgaven har vært å øke kunnskapsgrunnlaget om hvilke typer utfordringer som oppstår ved kommersialisering av forskningsbasert kunnskap i en norsk kontekst. Studiens teoretiske utgangspunkt er at kommersialisering ikke skjer i isolasjon innenfor rammene av den enkelte virksomhet, men at flere aktører tar del i innovasjonsprosessen. Masteroppgaven har derfor kombinert to perspektiver for å svare på oppgavens problemstilling. Fokus vært å kartlegge ulike typer utfordringer og dynamikk som preger bedriftene som kommersialiserer nanoteknologi, og undersøke hvorvidt innovasjonssystems innretning har bidratt til å fremme eller hemme slik kommersialisering. Gjennom bruk av flere kilder og metoder fikk jeg hjelp til å svare på disse spørsmålene.
Oppgaven har definert etablerte bedrifter som eldre bedrifter som har hatt sitt primære virke innen annen industri, og dermed ikke har sprunget ut fra et kunnskapsmiljø som forsker på nanoteknologi. Oppstartsbedrifter, på den annen side, har blitt definert som bedrifter med utspring fra et kunnskapsmiljø innen nanoteknologi.
Undersøkelsene tydet på at oppstartsbedrifter har møtt særlige utfordringer i form av tilgang til finansielle ressurser for å fullføre kommersialiseringsprosessen. Utvikling av nanoteknologi tar lang tid og innebærer store kostnader. På grunn av det lange utviklingsløpet, har det oppstått et ressursgap i perioden mellom FoU-midlene avtar og før de kommersielle kapitalformene har blitt realisert. Dette er i tråd med tidligere forskning om kunnskapsbasert entreprenørskap. Hvis målsetningen er å fremme teknologisk utvikling i form av akademisk entreprenørskap i Norge, er det behov for enkelte justeringer i innovasjonssystemets innretning. For å øke kommersialiseringstakten blant kunnskapsbaserte oppstartsbedrifter bør det legges bedre til rette for langsiktig investeringer; og etterspørselsdrevne tiltak for å øke samarbeidet mellom det etablerte næringslivet og mindre oppstartsbedrifter.
Blant de etablerte bedriftene som har benyttet nanoteknologi, ser det ut til at den største utfordringen for kommersialisering av nanoteknologi skyldes at de ser få kommersielle anvendelsesområder for teknologien. Det skyldes erfaringer med at bruk av teknologien har gitt mindre kvalitetsmessig effekt enn det som var ønskelig. Likeledes hevder de etablerte selskapene at de markedsmessige forholdene ikke har lagt til rette for en del av kommersialiseringsprosjektene de har vært involvert i.
Begge typer innovasjonsbedrifter enes om at usikkerheten om helseeffektene ved bruk av ulike typer nanoteknologi utgjør et usikkerhetsmoment, og at det derfor er behov for mer forskning på dette feltet.
--
The purpose of this thesis has been to identify, and investigate, challenges that characterize the process of commercialization of nanotechnology in Norway.
Secondly, the thesis investigates to which extent the Norwegian innovation system has helped to support this commercialization. Multiple sources and methods were used to answer these research questions.
This thesis examines established, and start-up, companies. Established companies are defined as older companies, that have their primary business in other industries than nanotechnology, and these companies have often not emerged out of a nanotechnology research environment. The start-ups, on the other hand, have been defined as companies that have emerged from a knowledge-based environment in nanotechnology.
The study finds that start-up-companies, in order to complete the commercialization process, faces particular challenges in terms of access to financial resources. Development of nanotechnology is time consuming and involves considerable costs. Because of the long development process, start-ups face a gap in financial resources, in the period after R & D funding stops, and before commercial capital are accessible. This is consistent with previous research on knowledge-based entrepreneurship.
Among the established companies, it appears that the greatest challenge they face is finding sustainable commercial applications for nanotechnology. So far, their experience with the use of technology has provided less quality output than desirable, and the promised improvements in performance have not yet been reached. They also argued that the market-conditions for these products are not good enough, at the moment.
Both types of firms consider the uncertainty about the HSE-effects of nanotechnology as a challenge, and it is therefore a need for more research in this field.
To increase the rate of commercialization of nano technology in Norway, I conclude that there is need for more long-term investments; and demand-driven initiatives to increase cooperation between established businesses and small start-up businesses. | nb_NO |
