Den nordiske regionalparkmodellen : en sammenlignende casestudie av regionalparker i Norge, Danmark og Island

Abstract

Regionalparker har eksistert i Europa siden etterkrigstiden, men inntok ikke Norden før i 2007, da den første regionalparken ble åpnet i Norge. Siden den gang har konseptet spredt om seg hurtig og man er nå i ferd med å opprette regionalparker både i Danmark og på Island og et eget nordisk parknettverk er også under etablering. Hensikten med denne oppgaven er todelt. Den skal både kartlegge om det finnes noen fellestrekk i motivasjonen bak opprettelsen av regionalparkene i de nordiske landene og avgjøre om man er i ferd med å utvikle en egen nordisk regionalparkmodell, som skiller seg fra den tyske og franske regionalparkmodellen som dominerer i resten av Europa. Funnene er basert på en sammenlignende casestudie av fem regionalparker i Norge, Danmark og på Island, som viste at det var et gjennomgående skille mellom de danske regionalparkene på den ene siden og de norske og islandske parkene på den andre. Dette skillet gikk igjen i parkenes karakteristikker, målsetninger, strategier for måloppnåelse, den nasjonale tolkningen av parkkonseptet og motivasjonen bak parkopprettelsene. Det eneste fellestrekket som kunne spores på tvers av alle landegrensene var at det så ut til å være en sammenheng med opprettelsen av regionalparker og strukturelle administrative endringer på regionalt nivå. Dette er knyttet opp enten mot faktiske endringer eller et ønske om slike endringer. Det konkluderes med at skillet mellom de nordiske regionalparkene skyldes at de danske parkene følger en tilnærmet tro kopi av den tyske regionalparkmodellen, mens de norske og islandske parkene tar utgangspunkt i den franske parkmodellen. Videre er Norge og Island sammen i ferd med å utvikle en egen nordisk regionalparkmodell som har basis i den franske modellen, men som er videreutviklet såpass mye fra originalen at det vil være naturlig å snakke om en egen «nordisk» regionalparkmodell.