Kommersialisering av jakt på elg og hjort : en studie av grunneiere og jaktentreprenørers opplevelser av muligheter og utfordringer, med vekt på konflikter med andre aktører

Abstract

Jakt har lange tradisjoner i Norge og med dalende inntekter fra tradisjonelt jord- og skogbruk anser stadig flere grunneiere viltressursene sine som en potensielt viktig tilleggsnæring. Politiske anbefalinger, en økende hjorteviltstamme og samfunnstrender gjør at også folk uten eget terreng ser muligheter for å livnære seg av jaktturisme som såkalte jaktentreprenører. I denne studien har syv grunneiere og seks jaktentreprenører blitt intervjuet om hvilke muligheter og utfordringer de har opplevd i forbindelse med sin jaktturismevirksomhet. Fokuset har vært på konflikter med aktører i virksomhetenes omgivelser og det har blitt gjort forsøk på å forklare hva som ligger bak konfliktene, samt finne ut hvordan de håndteres. Informantene hadde opplevd flere muligheter og utfordringer, hvor økonomiske utfordringer og konflikter med andre aktører sto fram som viktigst. De økonomiske utfordringene dreide seg om et generelt problem med å få til en lønnsom virksomhet. Lave priser på jaktkort hos konkurrenten Staten og mangel på bedriftskunder, som gjerne er mer betalingsvillige enn private, er noen av årsakene som kom fram. Grunneierne hadde opplevd at lokale jegere som hadde jaktet på eiendommen i lang tid ble misfornøyde da prisen for å jakte på eiendommen økte, og organiseringen av jakten ble endret. Jaktentreprenørene hadde opplevd misnøye fra lokale jegere og nabogrunneiere, med at de tjente penger på, og i det hele tatt drev med, jaktturisme. Konfliktene ble av mange oppfattet som fastlåste og urettferdige, men for flere hadde de vist seg å være sterkest i starten for så etter hvert å avta. Konfliktene kan forklares ved å koble reaksjonene til lokalbefolkningen med institusjonsteori. Det å starte med jaktturisme kan bli sett på som et brudd med institusjonene som hersker i et lokalsamfunn, spesielt de uformelle normene og reglene. Man kan snakke om en jegerinstitusjon hvor det hersker regler som at innenbygdsboende har førsterett til jakten. Entreprenørene og grunneierne kan bli anklaget for å sette seg selv og egen økonomisk vinning foran lokalsamfunnets beste når de starter med jaktturisme. Både grunneierne og jaktentreprenørene kan bli møtt med slike reaksjoner, men grunneierne opplevde ikke like mye baksnakking og rykter, antageligvis fordi de i kraft av sin eiendom i utgangspunktet hadde en annen sosial status i lokalsamfunnet. Konfliktene kan nok til en viss grad avverges ved å være ærlig og inkludere mange lokale fra starten, men når de var et faktum håndterte informantene dem ved blant annet å arrangere møter, eller rett og slett ignorere dem og generelt trå forsiktig.

Hunting has a long tradition in Norway, and with a decreasing income from traditional agriculture and forestry, more and more landowners consider their wildlife resources as a potentially important source of additional income. With policy recommendations, growing populations of cervids, and trends in the society, also people without their own hunting terrain see possibilities and establish themselves as so-called hunting entrepreneurs. In this study, seven landowners and six hunting entrepreneurs were interviewed about which opportunities and challenges they have experienced with their hunting tourism business. The focus has been on conflicts with other stakeholders, and it has been attempted to explain what the reasons for the conflicts are and to find out how they are handled. The informants had experienced several opportunities and challenges, where economic challenges and conflicts with other stakeholders seemed most important. The economic challenges revolved around a general problem with achieving profit. Some of the reasons were competition with Stately owned terrain and the lack of business customers, who tend to be more willing to pay then private people. The landowners had experienced that local hunters who had hunted on the property for a long time were disgruntled when the price to hunt on the property increased, and the organization of the hunt was changed. The entrepreneurs had experienced disapproval from local hunters and neighboring landowners, because they practiced hunting tourism and earned money on it. The conflicts were by many seen as rigid and unjust, but for several they had turned out to be strongest at the beginning and to decrease given time. The conflicts can be explained by applying institutional theory on the reactions of locals. To start a hunting tourism business can perhaps be viewed as going against the institutions that exists in a community, especially the informal norms and rules. One can speak of a “hunter institution” where there are rules like “the local residents should be prioritized when it comes to the right to hunt”. The entrepreneurs and the landowners can be accused of prioritizing themselves over what is best for the local society. Both groups can be met with this reaction, but the landowners did not experience as much backbiting and rumors, probably because they originally had a different social status in the community. The conflicts can seemingly be prevented by being honest and including many locals from the start, but when they are a fact they are handled by arranging meetings or simply by ignoring them and generally tread lightly.