• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)
  • Master's theses (INA)
  • View Item
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)
  • Master's theses (INA)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kommersialisering av jakt på elg og hjort : en studie av grunneiere og jaktentreprenørers opplevelser av muligheter og utfordringer, med vekt på konflikter med andre aktører

Jacobsen, Camilla
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Kommersialisering av jakt på elg og hjort.pdf (2.159Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/220844
Date
2014-09-22
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master's theses (INA) [593]
Abstract
Jakt har lange tradisjoner i Norge og med dalende inntekter fra tradisjonelt jord- og skogbruk

anser stadig flere grunneiere viltressursene sine som en potensielt viktig tilleggsnæring.

Politiske anbefalinger, en økende hjorteviltstamme og samfunnstrender gjør at også folk uten

eget terreng ser muligheter for å livnære seg av jaktturisme som såkalte jaktentreprenører.

I denne studien har syv grunneiere og seks jaktentreprenører blitt intervjuet om hvilke

muligheter og utfordringer de har opplevd i forbindelse med sin jaktturismevirksomhet.

Fokuset har vært på konflikter med aktører i virksomhetenes omgivelser og det har blitt gjort

forsøk på å forklare hva som ligger bak konfliktene, samt finne ut hvordan de håndteres.

Informantene hadde opplevd flere muligheter og utfordringer, hvor økonomiske utfordringer

og konflikter med andre aktører sto fram som viktigst. De økonomiske utfordringene dreide

seg om et generelt problem med å få til en lønnsom virksomhet. Lave priser på jaktkort hos

konkurrenten Staten og mangel på bedriftskunder, som gjerne er mer betalingsvillige enn

private, er noen av årsakene som kom fram.

Grunneierne hadde opplevd at lokale jegere som hadde jaktet på eiendommen i lang tid ble

misfornøyde da prisen for å jakte på eiendommen økte, og organiseringen av jakten ble

endret. Jaktentreprenørene hadde opplevd misnøye fra lokale jegere og nabogrunneiere, med

at de tjente penger på, og i det hele tatt drev med, jaktturisme. Konfliktene ble av mange

oppfattet som fastlåste og urettferdige, men for flere hadde de vist seg å være sterkest i starten

for så etter hvert å avta. Konfliktene kan forklares ved å koble reaksjonene til

lokalbefolkningen med institusjonsteori. Det å starte med jaktturisme kan bli sett på som et

brudd med institusjonene som hersker i et lokalsamfunn, spesielt de uformelle normene og

reglene. Man kan snakke om en jegerinstitusjon hvor det hersker regler som at

innenbygdsboende har førsterett til jakten. Entreprenørene og grunneierne kan bli anklaget for

å sette seg selv og egen økonomisk vinning foran lokalsamfunnets beste når de starter med

jaktturisme. Både grunneierne og jaktentreprenørene kan bli møtt med slike reaksjoner, men

grunneierne opplevde ikke like mye baksnakking og rykter, antageligvis fordi de i kraft av sin

eiendom i utgangspunktet hadde en annen sosial status i lokalsamfunnet. Konfliktene kan nok

til en viss grad avverges ved å være ærlig og inkludere mange lokale fra starten, men når de

var et faktum håndterte informantene dem ved blant annet å arrangere møter, eller rett og slett

ignorere dem og generelt trå forsiktig.

Hunting has a long tradition in Norway, and with a decreasing income from traditional

agriculture and forestry, more and more landowners consider their wildlife resources as a

potentially important source of additional income. With policy recommendations, growing

populations of cervids, and trends in the society, also people without their own hunting terrain

see possibilities and establish themselves as so-called hunting entrepreneurs.

In this study, seven landowners and six hunting entrepreneurs were interviewed about which

opportunities and challenges they have experienced with their hunting tourism business. The

focus has been on conflicts with other stakeholders, and it has been attempted to explain what

the reasons for the conflicts are and to find out how they are handled.

The informants had experienced several opportunities and challenges, where economic

challenges and conflicts with other stakeholders seemed most important. The economic

challenges revolved around a general problem with achieving profit. Some of the reasons

were competition with Stately owned terrain and the lack of business customers, who tend to

be more willing to pay then private people.

The landowners had experienced that local hunters who had hunted on the property for a long

time were disgruntled when the price to hunt on the property increased, and the organization

of the hunt was changed. The entrepreneurs had experienced disapproval from local hunters

and neighboring landowners, because they practiced hunting tourism and earned money on it.

The conflicts were by many seen as rigid and unjust, but for several they had turned out to be

strongest at the beginning and to decrease given time. The conflicts can be explained by

applying institutional theory on the reactions of locals. To start a hunting tourism business can

perhaps be viewed as going against the institutions that exists in a community, especially the

informal norms and rules. One can speak of a “hunter institution” where there are rules like

“the local residents should be prioritized when it comes to the right to hunt”. The

entrepreneurs and the landowners can be accused of prioritizing themselves over what is best

for the local society. Both groups can be met with this reaction, but the landowners did not

experience as much backbiting and rumors, probably because they originally had a different

social status in the community. The conflicts can seemingly be prevented by being honest and

including many locals from the start, but when they are a fact they are handled by arranging

meetings or simply by ignoring them and generally tread lightly.
Publisher
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit