| dc.description.abstract | 1. Predictions based on several reports and harvest statistics during the last decades have proven a worrying decrease in density and abundance of the rock ptarmigan (Lagopus muta) in the entire distribution area.
2. In this thesis, we applied high quality observation data of rock ptarmigans to examine habitat selection at two scales, across seasons and between different regions.
3. We extracted habitat and terrain variables from a GIS, and modelled habitat selection of rock ptarmigans. We also followed three broods for a total of 36 hours to retrieve some information of their usage of area and habitat.
4. At the regional scale some different patterns emerged across regions. Terrain heterogeneity had a strong influence of occurrence in all regions with positive curve linearity in region West and East, and negative for region Central. Altitude had a positive curvlinear influence in region West (1000 m a.s.l) and East (1550 m a.s.l). Low hillshade values influenced occurrence positively in region East and Central. The vegetation variables Forest/mire, Mooreland, Snow/glacier and Heath with lichen, had all a negative influence in region Central.
5. At a local scale, slope at low to middle steepness had a positive influence of occurrence in both winter and summer. In addition we found that high hillshade values and altitude around the tree-line had a positive influence, whereas the vegetation variable Snow-covered area had a negative impact. Snow-beds seemed to have a positive influence on occurrence in the summer season.
6. Results from our brood analysis indicate that the broods are relatively stationary during day time, spending much of their time in moist and open areas with dominance of vascular plants like different heath species (Calluna spp.), alpine bistort (Polygonum viviparu), snow-bed willow (Salix herbacea) and goldenrod (Solidago virgaurea), while moving at greater distances in the night hours.
7. This thesis is the first analysis of habitat selection by rock ptarmigans in mainland Norway. In addition, it is the first of its kind in Fennoscandia to compare habitat selection between seasons for this species. To prevent further decline in Norwegian rock ptarmigan populations, these results may be indicative in harvest management and conservation to preserve the rock ptarmigans core areas and separate the management from its forest dwelling relative, the willow ptarmigan (Lagopus lagopus).
Sammendrag
1. Rapporter og jaktstatistikk fra de siste tiår viser en negativ bestandsutvikling for fjellrypa (Lagopus muta) i hele dens utbredelsesområde.
2. I denne oppgaven har vi innhentet kvalitetssikrede observasjoner av fjellrype fra hele landet for å innbringe kunnskap om artens habitatseleksjon på to skalaer, mellom sesonger og ulike regioner.
3. Verdiene til våre prediktive variabler er hentet ut fra et digitalt vegetasjonskart og en digital terrengmodell for å kunne analysere fjellrypas habitatvalg. Vi har også fulgt tre kull i totalt 36 timer for å innhente informasjon om deres områdebruk og habitatvalg.
4. På regional skala fant vi forskjellige mønstre på tvers av regioner. Felles for alle var at Terrengheterogenitet hadde en klar innvirkning på tilstedeværelsen, med en positiv kurve for regionene Vest og Øst, samt negativ for den Sentrale regionen. Høyde hadde en positiv kurvlineær innvirkning i regionene Vest (1000 moh) og Øst (1550 moh). Lave Hillshade-verdier påvirket tilstedeværelsen positivt i region Øst og i den Sentrale regionen. Vegetasjonsvariablene Skog/myr, Snø/isbre, Rishei og Lavhei, hadde alle en negativ innflytelse i den Sentrale regionen.
5. I analysene fra lokal skala hadde lav til middels Helningsgrad en positiv påvirkning av tilstedeværelse, både i vinter- og sommerhalvåret. I tillegg til Helningsgrad fant vi at høye Hillshade-verdier og høyder rundt tregrensa hadde en positiv påvirkning mens vegetasjonsvariabelen Snødekt areal hadde en negativ påvirkning. Snøleier hadde en positiv innflytelse på tilstedeværelse i sommerhalvåret.
6. Resultater fra våre kullanalyser indikerer at kullene er relativt stasjonære på dagtid. De tilbrakte mye av sin tid i fuktige og åpne områder med dominans av karplanter som forskjellige lyngarter (Calluna spp.), harerug (Polygonum viviparu), musøre (Salix herbacea) og gullris (Solidago virgaurea), mens de flyttet seg over større områder i den mørke delen av døgnet.
7. Denne oppgaven er den første analysen av habitatvalg for fjellrype på det norske fastlandet. I tillegg er det den første av sitt slag i Fennoskandia til å sammenligne habitatvalg mellom ulike årstider for fjellrypa. Disse resultatene kan være veiledende for fremtidig høstingsmodeller og for å bevare fjellrypas kjerneområder. Vi håper også at dette vil kunne føre til en mer spesifikk målrettet forvaltning av fjellrypa, som i dag ikke skilles forvaltningsmessig fra sin nære slektning lirypa (Lagopus lagopus), til tross for sine store forskjeller. | nb_NO |
