Kartlegging av risikofaktorer i produksjonsskog med fokus på å begrense stormskader

Abstract

Storm utgjør en stor økonomisk og biologisk risiko for skogbruket. Skogskader i Europa som følge av storm har økt kraftig de siste 60 år. Bare de siste 15 år har det blåst ned over 400 mill. m³ i Europa. I Norge har vi opplevd flere kraftige stormer de siste årene. Gudrun (2005), Dagmar (2011), Hilde og Ivar (2013) stod for over nærmere 90 mill. m³ nedblåst skog hovedsakelig i Skandinavia. Trær med stammebrekk medfører et stort virkesverditap for selger og vindfallhogst medfører økte driftskostnader. Skogforsikringsdekningen ligger under 50 % for nesten alle land i Europa. Utvikling av produkter med tømmer som råstoff blir stadig mer aktuelt og det samme gjelder bruken av tre i byggindustrien. Det er derfor viktig å kartlegge risikoområder for å kunne minimere den tekniske risikoen slik at investeringer i skogkultur med hensyn på stormrisiko tas i betraktning i risikoutsatte områder. Hovedmålsettingen med denne studien var å kartlegge risikofaktorer knyttet til produksjonsskog med fokus på stormskader. Det ble etablert et 16 Km² stort studieområde i Eidsvoll og Nannestad kommune i Akershus fylke. Området var grandominert med varierende bonitetsforhold. Studieområdet bestod av 443 bestand. Studieområde opplevde stormskader som følge av stormen Dagmar i 2011. Lasertakstdata fra høsten 2007 sammen med skogbruksplandata over området ble benyttet for å beregne skogvariable og terrengvariable. Norsk terrengmodell DTED 10 ble benyttet. Jordbunnsvariable fra Norges geologiske undersøkelse ble benyttet. Takstdata over stormskadene i studieområdet ble benyttet. Variablene ble testet i en Likelihood-ratio Chi-square test en og en, og i en multippel logistisk regresjonsanalyse for å finne signifikans på 5% nivå og forklaringsstyrke for ulike variable og risiko for stormskade. Ordinal logistisk regresjon viste at både topografiske variable og skogvariable var viktige faktorer i forbindelse med stormskade (Tabell 8). Risikoen økte betraktelig med økende trehøyde. Trehøyde var den viktigste variabelen i denne studien. Resultatene indikerer også at det er stor risiko knyttet til topografisk eksponerte områder og i særdeleshet mot himmelretningen sørvest. Det er også knyttet stor risiko til bestand som har stått tett i oppveksten og som stod tett sent i omløpet i forkant av stormen Dagmar. Aktivt skjøttet skog i form av avstandsreguleringer og tidlig tynning var mer stormsterke og det var en signifikant betydning av S-prosent og D/H-forholdet på bedre enn 5% nivå som bekreftet dette.