Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHoberg, Martin
dc.date2014
dc.date.accessioned2014-09-10T12:34:25Z
dc.date.available2014-09-10T12:34:25Z
dc.date.issued2014-09-10
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/219290
dc.description.abstractDenne masteroppgaven handler om kuldebroer og hvilket fokus arkitekter har på dette når de designer og utformer bygg. Kuldebroene i et bygg kan variere svært mye ut ifra forskjellige forhold. Av den grunn har det vist seg å være vanskelig å anslå noen andelstall for hvor mye kuldebroene kan utgjøre av varmetapet. Det er derfor valgt å se nærmere på fire forhold som alle er med på å bidra til kravet til normalisert kuldebroverdi (NKV). Disse forholdene er:  Byggets form  Byggets størrelse  Kuldebroer rundt vinduer  Punktkuldebroer Problemstillingen har på bakgrunn av dette vært: «Hva er erfaringene med bruk av normalisert kuldebroverdi som krav i dag?» For å høre nærmere om arkitektenes fokus på kuldebroer ble det valgt å ha dybdeintervjuer med tre forskjellige arkitektkontorer. Disse intervjuene krevde god innsikt i teorien bak kuldebroer, og dette grunnlaget ble i stor grad lagt hos Hjellnes Consult ut ifra samtaler med personell fra avdelingen for bygningsfysikk, i tillegg til selvstudie og samtaler med fagpersoner ellers i byggebransjen. Utover dette har det blitt benyttet et 3-dimensjonalt kuldebroprogram, HEAT3, til å se nærmere på forskjellige isolasjonsstrategier for punktkuldebroer. Kuldebrotabeller og fagstoff fra SINTEF Byggforsk har også blitt benyttet. Resultatet viser at kravet til normalisert kuldebroverdi i dag er kunstig lavt for småhus, mens det for øvrige bygg er relativt lett å nå. NS 3031 har åpnet for bruk av sjablongverdier som ikke klarer å nå 0,03 W/m2K - kravet til NKV, men disse verdiene virker å være mer realistiske basert på erfaring. Til delen som omhandler arkitektenes fokus på kuldebroer viser det seg å være vanskelig å fastslå noe helt sikkert, og i hvilken grad arkitekter har et slikt fokus på kuldebroer. Det er mange faktorer som spiller inn, som ambisjonsnivået for prosjektet, arkitektens bakgrunn og interesser, eller prosjektet generelt. I alt blir det å skape bevissthet rundt kuldebroer viktig i tiden fremover ettersom det blir en større andel av transmisjonsvarmetapet når bygningskroppen ellers blir bedre isolert.nb_NO
dc.description.sponsorshipHjellnes Consult ASnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.relation.haspartSkriftlig rapportnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Norway*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/*
dc.subjectKuldebroernb_NO
dc.titleVurdering av normalisert kuldebroverdi (NKV) som beregningsverktøynb_NO
dc.title.alternativeAssessment of normalized thermal bridge value as a calculation toolnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Building technology: 530nb_NO
dc.source.pagenumber40nb_NO
dc.description.localcodeM-BAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Norway
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Norway