dc.contributor.author | Hoberg, Martin | |
dc.date | 2014 | |
dc.date.accessioned | 2014-09-10T12:34:25Z | |
dc.date.available | 2014-09-10T12:34:25Z | |
dc.date.issued | 2014-09-10 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/219290 | |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om kuldebroer og hvilket fokus arkitekter har på dette når de designer og utformer bygg. Kuldebroene i et bygg kan variere svært mye ut ifra forskjellige forhold. Av den grunn har det vist seg å være vanskelig å anslå noen andelstall for hvor mye kuldebroene kan utgjøre av varmetapet. Det er derfor valgt å se nærmere på fire forhold som alle er med på å bidra til kravet til normalisert kuldebroverdi (NKV). Disse forholdene er:
Byggets form
Byggets størrelse
Kuldebroer rundt vinduer
Punktkuldebroer
Problemstillingen har på bakgrunn av dette vært: «Hva er erfaringene med bruk av normalisert kuldebroverdi som krav i dag?»
For å høre nærmere om arkitektenes fokus på kuldebroer ble det valgt å ha dybdeintervjuer med tre forskjellige arkitektkontorer. Disse intervjuene krevde god innsikt i teorien bak kuldebroer, og dette grunnlaget ble i stor grad lagt hos Hjellnes Consult ut ifra samtaler med personell fra avdelingen for bygningsfysikk, i tillegg til selvstudie og samtaler med fagpersoner ellers i byggebransjen. Utover dette har det blitt benyttet et 3-dimensjonalt kuldebroprogram, HEAT3, til å se nærmere på forskjellige isolasjonsstrategier for punktkuldebroer. Kuldebrotabeller og fagstoff fra SINTEF Byggforsk har også blitt benyttet.
Resultatet viser at kravet til normalisert kuldebroverdi i dag er kunstig lavt for småhus, mens det for øvrige bygg er relativt lett å nå. NS 3031 har åpnet for bruk av sjablongverdier som ikke klarer å nå 0,03 W/m2K - kravet til NKV, men disse verdiene virker å være mer realistiske basert på erfaring. Til delen som omhandler arkitektenes fokus på kuldebroer viser det seg å være vanskelig å fastslå noe helt sikkert, og i hvilken grad arkitekter har et slikt fokus på kuldebroer. Det er mange faktorer som spiller inn, som ambisjonsnivået for prosjektet, arkitektens bakgrunn og interesser, eller prosjektet generelt. I alt blir det å skape bevissthet rundt kuldebroer viktig i tiden fremover ettersom det blir en større andel av transmisjonsvarmetapet når bygningskroppen ellers blir bedre isolert. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Hjellnes Consult AS | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | |
dc.relation.haspart | Skriftlig rapport | nb_NO |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Norway | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/ | * |
dc.subject | Kuldebroer | nb_NO |
dc.title | Vurdering av normalisert kuldebroverdi (NKV) som beregningsverktøy | nb_NO |
dc.title.alternative | Assessment of normalized thermal bridge value as a calculation tool | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Technology: 500::Building technology: 530 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 40 | nb_NO |
dc.description.localcode | M-BA | nb_NO |