| dc.description.abstract | Etter en lang periode med fokus på å verne sårbare naturområder fra bruk er det nå en endring i forvaltningsfokuset til norske myndigheter. «Bruk og vern» er blitt et allmennkjent begrep. Reiselivsnæringen har fått et solid feste i verneområder over hele verden, og nå også i norske nasjonalparker. Myndighetene ser at denne næringen har store muligheter som verdiskaper i distriktene, samtidig som vernebestemmelsene ivaretas.
Lokalbefolkningen er en viktig brikke i reiselivsatsningen i bygdekommunene. Lokale aktører bidrar ofte til fellesgodene som reiselivet i stor grad baseres på. Løypelag, ildsjeler og dugnadsarbeidere står i høy grad for preparering av skiløyper, merking av turstier og generell bygdeutvikling. Samtidig kan konflikter mellom turister og lokale aktører skape misnøye hos begge parter og ødelegge for reiselivsatsningen til kommunen.
Gjennom dybdeintervjuer er en rekke lokale aktører blitt intervjuet i Tinn kommune i Telemark. Kommunen ligger nord i Telemark fylke og dekker de sørøstlige delene av Hardangervidda. Målet for oppgaven var å undersøke hva slags forhold lokale aktører i Tinn har til turister, hva slags holdninger de har til turismesatsningen i kommunen, og hva de mener om forvaltningsmyndighetens fokus på reiselivsutvikling i verneområder generelt.
Intervjuene viste at de fleste informantene var positive til turismen og var oppmerksomme på verdiskapningen turismenæringen hadde i kommunen. Noen få mente at turismetilstrømningen kun gagnet selve turismebedriftene og at det ikke ville få konsekvenser i bygda dersom turistene forsvant. Det var mindre direkte konflikt mellom informantene og turistene enn jeg hadde forventet utfra mediereportasjer og historier. De konfliktene som fantes var i hovedsak i forbindelse med jaktperiodene, der turistene skremte viltet. Samtlige informanter var klare på at allemannsretten gir turistene lov til å ferdes i fjellet også under jakta. Derfor er slike episoder vanskelig å unngå. Flere av mine informanter ga uttrykk for at forvaltningen av verneområdene var en større kilde til frustrasjon. Grunneierne fortvilte over at vern av deres eiendom ga store begrensninger i bruken av områdene, og det var til hinder for lønnsom drift av gården. Også ulik oppfatning av villreinens følsomhet for forstyrrelser gir grunnlag for konflikter mellom lokale aktører, som opplever restriksjoner på grunn av villreinen, og myndighetene, som har fokus på å sikre villreinens levevilkår på lang sikt. Flere av informantene var også irritert av at myndighetene satte så strenge restriksjoner på grunneiernes bruk av områdene, samtidig som de åpnet for storstilt turismesatsning i de samme områdene.
Begge disse konfliktene kan reduseres gjennom bedre kunnskapsformidling og samarbeid. Et bedre samarbeid mellom kommune, vernemyndigheter og grunneiere kan gi sistnevnte bedre kunnskaper om næringsmuligheter som er i tråd med verneforskriftene, slik at ikke vernebestemmelsene oppleves som en utestengning fra egne områder. Økt kunnskap om villreinens atferd, sårbarhet og konsekvenser med bruk av dyrenes leveområder vil kunne bidra til å dempe konflikten mellom ulike brukere av naturen og forskere. Et økt samarbeid mellom forskere, forvaltningsmyndigheter og lokale aktører med erfaringsbasert kunnskap vil også kunne gi et godt grunnlag for å redusere fremtidig konfliktnivå.
Abstract
Following a period focusing on protecting vulnerable areas of nature from public use, Norwegian authorities have changed their way of administrating natural values. «Bruk og vern» has become a well-known term. All over the world, the travel and tourism industry is linked with the intention of preserving our natural environment. This is also the case in Norwegian national parks. Also focusing on maintaining protective regulations, our authorities see that this industry represents large assets for the local communities.
The local population is an important co-player when it comes to developing travel and tourism in the rural communities. Local actors often contribute to community assets which travel-industry and tourism very much is based on. Teams and individual volunteers, more or less organized, prepare tracks for cross-country skiing, hiking trails and contribute in local development schemes. At the same time, conflicts may occur between tourists and locals, hence set back tourism investments done by local authorities. Through in-depth interviews in the in the municipality Tinn, a number of local actors’ attitudes and thoughts about tourism have been identified. The community is situated in the north of the county of Telemark and covers the southeastern part of the mountain plateau Hardangervidda. My aim with this assignment were to investigate relations the local actors have towards tourists, their attitude to municipality policy on tourism and what they think about national government focus and policy on tourism in preservation areas.
The interviews showed that most informants were generally positive to tourism and were able to see the added value that tourism creates in the municipality. There were less direct conflicts between the informants and tourists than I expected based on news reports and stories. The conflicts presented were mainly connected to hunting seasons if tourists were scaring the animals. All informants agreed that the right to general access in the Norwegian wilderness gives tourists access also during hunting seasons. Conflict episodes are therefore unavoidable.
Several informants thought that the state management of protective areas was a source of frustration. Private land owners were distressed by the fact that preservation regulations of their properties provided major limitations in the use of their land and prevented profitable operation of their farms. Different understanding of how sensible and vulnerable wild reindeers are to interference give rise to conflicts between local actors who experience these restrictions and the state authorities with its focus on ensuring wild reindeer good living conditions in the future.
Several informants were annoyed at how the government sets such restrictions on landowners’ use of their own land, at the same time opening up for large-scale tourism initiatives in the same areas. All these conflicts may be reduced through better knowledge and cooperation. A better cooperation between municipalities, conservation authorities and landowners may provide the latter a better knowledge of commercial opportunities that are consistent with conservation regulations. Then protection provisions may not be perceived as an exclusion from designated areas. Increased knowledge about wild reindeer behavior, their vulnerability and consequences of the use of animal habitat could contribute to decrease the level of conflict between users of uncultivated land and scientists. Increased cooperation between scientists, government authorities and local people with their experience-based knowledge would also provide a good basis for reducing the future level of conflict. | nb_NO |
